Turtips


Overnattingstur på Dyrhaugsryggen, Luster


21 august 2013 la jeg i vei på overnattingstur på Dyrhaugsryggen. Startet turen fra parkeringsplassen ved Turtagrø hotell. I tillegg til litt mat og drikke hadde jeg med et godt gammeldags Bamse celleplastunderlag, en sovepose, og en stor foret fjellduk for å holde dogg og eventuell vind ute. Som vanlig bar jeg også med meg en god del fotoutstyr, blant annet et stativ med tanke på nattfotografering. Jeg tok meg god tid oppover siden jeg ikke skulle ned igjen før neste dag. Fra parkeringsplassen følger en sti frem mot bro over elven, og holder deretter til venstre langs elven inntil stien krysser denne. Deretter følges stien resten av flaten og opp en brekke. Når en er kommet opp denne, og ser bort mot en liten inntaksdam der elven i Skagastølsbotn forsvinner i tunnel for kraftproduksjon, skal en krysse over elveløpet og følge stien opp retning Nedre Dyrhaug.

Skarstølsbotn

Skagastølsbotn like ovenfor vanninntaket. Utsikt mot Skagastølstindane


Vel oppe ser en et lite vann, og en varde med postkasse på. Rett etter varden tar en sti av oppover til venstre retning Øvre Dyrhaug. Fra Øvre Dyrhaug og videre opp Dyrhaugsryggen er det ikke mulig å finne noen god sti. Et og annet fragment av sti, og en og annen markeringsvarde vil en se oppover ryggen, men stort sett er det greit å finne frem. Jeg holdt til høyre for snøleiet oppover. I omtrent 2000 meters høyde smalner ryggen kraftig av, og en får et stup på venstre side. Her fant jeg et et noenlunde flatt område med forvitingsjord / leire, rundt 3 meter fra stupet, der det var plass til et liggeunderlag.

Bandet

Skagastølsbandet er en fjellrygg som forbinder Skagastølsryggen med Dyrhaugssryggen. På sørsiden av Bandet ser en nedover i Midtmaradalen. Lengre bak ser en Falketind (2068m) sentralt i bildet med en bre opp mot toppen. Til venstre for Falketind ser en litt nærmere Stølsnostinden (2074m)


Etter å ha "etablert leir" tok jeg en rolig kveldstur opp mot Dyrhaugstindane. Ved fortoppen traff jeg et par klatrere i ferd med å pakke ned klatreutstyret. Jeg forhørte meg med disse angående ruten videre til store Dyrhaugstind som jeg hadde vurdert som mulig turmål neste morgen om forholdene lå til rette. Det er ikke klatring, men klyving var svaret. Og klyving, det er vel å ta seg frem ved hjelp av både armer og bein, men uten sikring, spurte jeg. Dette ble bekreftet. Jeg tok meg frem mot neste topp for sondering av terrenget før jeg snudde og gikk ned igjen til overnattingsplassen. Her ble det etter hvert en flott solnedgang.

Soleibotntindane

Soleibotntindane i solnedgang



Skagastølstind

Dagens siste solstråler faller på Store Skagastølstind som med sine 2405m er høyeste toppen i Hurrungane. Den er også landets tredje høyeste topp



Rundt solnedgangstid dukker det opp et rosa skjær på himmelen med mørkere mer blålig himmel under. Jeg har sett dette på bilder før, kanskje spesielt vinterbilder, uten å reflektere noe videre på hva dette skyldes. Nylig leste jeg om fenomenet i et populærvitenskapelig blad. Fenomenet kalles Venusbeltet, og opptrer på himmelen i motsatt retning av solnedgangen. Det skyldes at i det solen går ned vil jordhorisonten kaste skygge i jordens atmosfære. Fargeskjæret skyldes at det rødlige lyset fra solnedgangen kastes tilbake i atmosfæren.

Venusbeltet

Venusbeltet mellom Skagastølstindane til venstre og Dyrhaugstindane til høyren



Søre Dyrhaugtind

Søre Dyrhaugtind midt i bildet. Også i dette bildet er himmelen kraftig farget av venusbeltet



Storen

En stund etter solnedgang dukker månen opp bak Store Skagastølstind



Dyrhaugstindane

Dyrhaugstindane i måneskinn. Store Dyrhaugstind (2147m) ser ut til å ha to spisser på toppen, men den til venstre er varden. Til høyre på himmelen kan en se "sporet" av en satelitt som farer over himmelen i løpet av eksponeringstiden



Nordlys

Nordlys over Breheimen rundt midnatt. Landskapet er badet i månelys. Langt nede i bildet, så vidt over uren i forkant kan en se lysene fra Turtagrø hotell



Neste morgen er det tilnærmet vindstille med solskinn, og alt ligger til rette for en tur bort på toppen av Store Dyrhaugstind. Opp til fortoppen og varden som har en slags treramme rundt seg er det lett å gå. Når det gjelder turen videre sørover ryggen står det følgende i turbeskrivelsen på plakat ved parkeringsplassen: "Turen videre (fra fortoppen) er ikke tilrådelig for fotturister". Jeg er langt på vei enig i denne vurderingen, men har også lest litt om ruten videre i diverse turbeskrivelser på internett. Hadde det vært vått eller isete på bergene, dårlig sikt, eller ustabile værforhold ville jeg ikke forsøkt å gå videre. Dersom en er plaget av høydeskrekk har en ikke noe her å gjøre. For å unngå misforståelser angående ruten videre til toppen vil jeg ikke prøve meg på noen detaljbeskrivelse av denne. Et par tips likevel. Frem mot første topp holder en litt til høyre for ryggen for deretter til slutt å gå opp igjen på ryggen. Herfra går en skrått oppover til høyre mot en varde (her kan det være skummelt) som en kan se fra fortoppen. Etter runding forbi første topp og over et lite platå tar en av nedover retning en smal markeringstein i ryggen på høyre side av neste topp. Denne ligger et stykke nedenfor en mer tydelig varde høyere i ryggen, men når en har rundet ryggen begynner en å klatre oppover, og kommer etter hvert opp til denne varden (pluss en til like ved). Selve toppvarden kan en med en viss forsiktighet passere på vestsiden.

Store Dyrhaugstind

Toppvarden på Store Dyrhaugstind (2147m)



Syover Dyrhaugstindane

Utsikt fra Store Dyrhaugstind videre sørover Dyrhaugstindane. Lengre til høyre ser en et par topper i Midtmaradalstindane



Austabotntindane

Utsikt fra Dyrhaugstindane retning Store Austabotntind (2204m). Nærmere ser en breen som leder opp mot toppen på Store Ringstind (2124m)



Skagastølsvatnet

Skagastølsvatnet sett fra Dyrhaugstindane. Bak ser en Skagastølstindane med "Storen" til høyre. Litt ekstremt perspektiv skyldes vidvinkel



Kart over området