Turtips


Eldsfjellet og Veten, Holsnøy


Eldsfjellet og Veten befinner seg i et fjellmassiv som stikker opp omlag 250m over omkringliggende landskap nordvest for Storavatnet på Holsnøy. Selv om ikke høyden er imponerende, er dette fjell som rager godt i landskapet fordi det er omgitt av lavere områder. Fjellet er godt synlig, blant annet fra Radøy, Askøy og Øygarden.

Eldsfjellet

Veten lengst til venstre i fjellmassivet og høyeste toppen Eldfjellet lengre til høyre. Bildet er tatt fra nord på Askøy. Tyskere stasjonert på Herdla under annen verdenskrig kalte dette fjellmassivet "Der Elefant". Med litt fantasi kan en se denne vestvent med hoderegion på Veten.



En kan komme opp på fjellmassivet fra ulike kanter, men jeg valgte her sørøst. Passerte Rossland og fortsatte på Skjelangerveien. Parkerte på høyre side av veien rett etter avkjørsel til et motorsportområde nedenfor et karakteristisk lyst stup (se bilde). Etter dette er det omlag hundre meter videre langs veien før stien starter. Stien er svært tydelig med god merking av startpunkt. Hele oppstigningen gjennom skogen er bratt. En starter gjennom et lite granplantefelt, men kommer raskt gjennom dette og opp i fin furuskog. Dette er det botanisk flotteste området på denne turen. Her i denne sørøstvendte lien finner en innslag av vivendel, krossved, trollhegg og en god del hassel. Holsnøy ligger langt vest med mildt klima, og en finner derfor også purpurlyng her, både øverst i skogen og oppe i fjellet.

Perleveggen

Stien starter rett til høyre for denne karakteristiske pytten med kampesteiner i veikanten. Starten er merket med skilt og stien er tydelig. Stien skrår mot venstre opp på hyllen over det lyse stupet midt på bildet. Den lyse fargen skyldes bergarten anortositt. Den 60 meter høye fjellveggen er mye brukt av fjellklatrere som har kalt den Perleveggen.



Storavatnet

Vel oppe av skogen åpner det seg en flott utsikt mot Storavatnet. Til venstre for vatnet ser en Øyjordsfjellet med flere topper, og til høyre for dette det større Gaustadfjellet som her kommer i siluett mot himmelen



Utsikten fra hele dette fjellmassivet er fantastisk, spesielt med klar luft. I nord ser en Radøy og bak denne Lindås. Videre ser en Fensfjorden og nord for denne til Brossviksåta med Gulen-senderen. I sør ser en helt til Kattnakken på Stord. Mot nordvest ser en ut til Fedje ytterst mot havet. Ser en mot sørøst kan en se Tveitakvitingen og Fuglafjell i Kvamskogen-Bergsdalen-området. Den vide utsikten fra dette fjellmassivet har vært av stategisk betydning i tidligere tider, noe navnet Veten på det vestligste fjellet her tyder på. På disse vetene ble det utplassert vakter for overvåkning av skipsleiene. Her oppe hadde en god utsikt ut mot havet og over innseilingsledene på nordsiden av Holsnøy, mellom Holsnøy og Askøy, og mellom Askøy og Øygarden. Kom det fiender ble det tent opp i et stort bål som var klart, og dette ble sett fra andre veter der nye bål ble tent. På denne måten ble varselet spredt raskt over lange distanser. Andre viktige veter i området var Håøya nord på Flatøy, Veten i Åsane og Lyderhorn. Å være vetevakt ble regnet som en kritisk viktig jobb, og straffen for å sovne på vakt skal ha vært dødsdom.

Manger

Utsikt fra toppen av Eldsfjellet (324 m.o.h) mot Radøy med kommunesenteret Manger litt til venstre for midten av bildet. Videre ser en forbi Mongstad og Fensfjorden, helt opp i Sogn og Fjordane



Bakgrunnen for at dette fjellet er nokså bart med lite vegetasjon er nok bergarten som er en feltspatrik bergart kalt anortositt (noen ganger mer gabbroisk), nærmere bestemt koronitt, som er en anortositt med koronastruktur. Disse koronaene er konsentriske ringer (her ofte utdradd til lange streker på grunn av deformasjon av bergarten) som er oppstått ved reaksjon mellom ulike mineraler. I dag ser en stort sett disse som mørke pyroksener omgitt av røde granater og hvit feltspat. En antar at en under visse temperatur-trykk forhold har hatt feltspat av type plagioklas stabilt sammen med olivin. Ved endring av temperatur-trykk forhold har ikke disse to mineralene lenger vært stabile sammen, og en reaksjon har startet mellom dem, med dannelse av nye mineraler. Mineralene som etter hvert dannes er ortopyroksen, klinopyroksen og granat. Ved lavere trykk og temperatur, og tilgang til vann, har en siden fått en viss dannelse av mineraler som amfibol og kloritt, og også en viss omdannelse av feltspaten. Koronitt er faktisk fylkesstein for Hordaland, og har du ikke sett den er dette et av de beste stedene for dette. Mange har vel sett denne steinen brukt som pukkstein liggende i veikanten. Ved steinbruddet ved Gaupåsvatnet ved Ytre Arna har det vært drift på denne i lang tid. Kanskje finnes det fremdeles olivin innerst i noen av disse koronastrukturene (kunne vært interessant å se nærmere på det brunaktige mineralet nederst til venstre av de fire bildene under). Det finnes i hvert fall flere større "linser" med olivinstein rundt dette fjellmassivet, blant annet litt lengre nordøst langs veien fra der jeg parkerte. For interesserte anbefaler jeg her karttjenesten Arealis. Velg kart fra NGU kalt Berggrunnskart vektor.

Koronitt

Koronitt, en anortositt med korona-struktur er fylkesbergart for Hordaland, og dominerer hele dette fjellmassivet



Fra Eldsfjellet er det småkupert bort til Veten i vest. Stien er delvis merket med noen pinner med rødmaling på toppen. Stort sett er det greit å finne frem her.

Veten

Varden på Veten, 293 m.o.h.



Veten i Åsane

Utsikt mot det høyeste fjellet i Åsane, som også heter Veten. Veten i Åsane inngikk også i varslingsystemet. Bakerst Tveitakvitingen, Kvamskogen



Utsikt fra Veten

Utsikt fra kanten litt nedenfor Veten retning Sætre og Skjelanger til venstre, Husebø til høyre lengst nordvest på Holsnøy. Bakerst ser en Øygarden til venstre, og lengst ute i havet til høyre Fedje



Hellesøy fyr

Hellesøy fyr lengst sør på Fedje



Herdla

Herdla sett fra Veten. Valen er en usedvanlig flat og fin jordbruksflate. Ikke rart tyskerne anla flyplass her under annen verdenskrig. I dag er Herdla bedre kjent for fuglefredningsområdet og golfbane (bakerst til venstre)



Kvitstigtjørna

Kvitstigtjørna mellom Eldsfjellet og Storanipa lengre øst er det klart mest fiskerike vannet her oppe, og huser en tett bestand av småfisk. Vannet er oppdemmet. Legg merke til plankene som stikker opp fra demningen lengst borte i vannet.



Med den fantastiske utsikten fra hele dette fjellmassivet kan det være en god ide å ta med seg en god kikkert opp her.

Kart over området