Høstur i Fitjadalenområdet, Kvam

Denne turen går til området rundt Fitjadalen, med øvre del av Øystesevassdraget, som en omsider har bestemt seg for at ikke skal utbygges. Turen, som ble gjennomført i siste halvdel av oktober, er noe over en mil lang, og er en fin dagstur. Lokale krefter i Kvam har laget en sti kalt Sogestien som går rundt Fitjadalsvatnet. Langs denne stien er det "poster" med ekstra informasjon, blant annet om gammel bruk av ulike ressurser langs ruten. Fant en del interessant informasjon her som jeg har brukt i beskrivelsen av turen, sammen med det jeg fikk ut av stedsnavnskilt. Kjekt at noen tar seg tid til å samle og henge opp slik informasjon som gir litt ekstra krydder og kunnskap til turen. Denne turen startet ved parkeringsplassen innerst i Fitjadalen. Til å begynne med fulgte den Sogestien sørover på vestsiden av vatnet mot Lauvikhaugen.

Tilbakeblikk fra området rund Lauvikhaugen retning Valaberget (betyr trolig Falkeberget) og Fitjadalen. Bak stupet Valaberget ser en fjelltoppene Skrott, og litt lengre til høyre Man. Myrene en ser ned på tilhører gården Mo, og ble i tidliger tider nyttet til slåttemark

Ved Lauvikhaugen deler Sogestien seg i to greiner. En fortsetter rett frem sørover, en annen er merket Ruedal og tar av oppover lien (ca. 4 km til Ruedal). Her tar jeg av oppover og passerer kort etter Borkahedlren (Barkhelleren) der en lagret bark og never fra bjørk skåret om sommeren, inntil den om vinteren ble transportert til gårds. Neveren ble brukt til taktekking og til å gjøre opp ild. Barken ble malt og brukt til behandling av garn og nøter (en slags garving). Litt ovenfor Borkheldren er en oppe i skog dominert av bjørk oppover til Salen (formet som en hestesal), oppunder et stup, der Sogestien tar av til venstre, mens denne turen fortsetter forbi stupet til høyre.

Fra Salen. Etter Salen fortsetter stien opp Kløva, mot granene en her ser høyere oppe i åsen

Etter Salen kommer en bort i et bratt område kalt Kløva, der stien er bygget ut med rundt 100 trappetrinn for at en skal kunne ta seg trygt opp forbi dette bratte området. Her er det tendenser til edelløvskog med innslag av alm, hegg, ask og hassel i tillegg til gråor og bjørk. Mange av almetrærne har grove dimensjoner, og viser i tillegg tydelig tegn på at de har vært styvet. Almen var et viktig styvingstre som først og fremst ble brukt til dyrefor. I virkelig trange tider ble ogsåg barken malt opp og brukt til menneskemat i form av barkebrød.

Stien passerer under en stor alm rett før en kommer opp til trappene opp Kløva

Litt ovenfor Kløva kommer en til en liten bekk skiltet "Drikkekjeldo", og ikke lenge etter dette opp på Kløvmyrane

Kløvmyrane

Etter nok en liten stigning kommer en frem mot et stidele der en kan velge mellom en nedre sti til Ruedal (Ruedal via Spilderekkje) og en øvre (Ruedal via Brure). Her er fin utsikt ned til hyttegrenden i Fitjadalen og Fitjadalsvatnet. Herfra valgte jeg den øverste ruten for best utsikt.

Nedre stien videre mot Ruedal via Spilderekkje. Skrott i bakgrunnen

Det er omtrent 40 meter stigning før en er på stiens høyeste punkt, og deretter omtrent 80 meter fall ned til setrene i Ruedal.

Ruedal. Ned til høyre skinner solen ned i Fitjadalen, og lengre mot midten av bildet i Vossadalen (samme dalen, men den skifter navn ovenfor Geitastølen)

"Vetlehuset" i Ruedal

I Ruedal er det satt opp bord og benker, så dette er en fin plass for en rast. Revebjellen vil nok fortsette å blomstre til frosten tar den. Utsikt mot Skrott som stikker høyest opp i bildet, og lengre til høyre mot Man

Fra Ruedal er det ikke langt videre før en kommer frem til Eivindseter. Terrenget er småkupert, men det oppleves som relativt flatt innover her. Underveis krysses en bekk på en bro. Broen er omtrent 3 meter over bekken, men det vises tydelig at her fra tid til annen er flom. Rekkverkene på broen er sikret med en slags rist på sidene, og i disse hadde en mengde gress og kvist satt seg fast i omtrent en meters høyde. Vannstanden i den lille bekken hadde altså vært 4 meter høyere. Under slike forhold kommer en nok ikke over her.

Tilbakeblikk mot Eivindseter. Grunnmurene viser at det har vært flere stølshus her tidligere. Dalene innover her har vært viktige beiteområder

Etter passering av Eivindseter krysses en liten dal før en kan se inn i Vossadalshola. Det er en liten nedstigning ned til Vossadalshola. Vel nede kan en ta ned mot elven, over broen, og starte på returen ned dalen på T-merket sti. Jeg velger å ta turen helt inn i bunnen av Vossadalshola for å gjøre meg kjent her. Holder til venstre under urene. Det er lite sti her, men den dukker opp igjen i oppstigningene videre innover, før den treffer T-merket sti tett ved elven.

Turen videre oppover Vossadalen går i lien til venstre og opp i skaret til venstre (ikke skaret med elven i)

Tilbakeblikk i Vossadalshola like etter kryssing av elven

Returen følger T-merket sti hele veien. Nedover de flate myrene i Vossadalshola på sørsiden av elven, og over denne på bro rett før nedstigningen begynner. Herfra er det rundt en kilometer i distanse og 100 meter nedstigning til Geitastølen. Ved Geitastølen er det en bygning, og denne er av nyere dato med to åpne vegger, og et bord med benker der en kan sitte under tak for en rast. På veggene henger noen gamle svarthvittbilder fra tiden denne geitestølen var i bruk. Nå en oktober ettermiddag når ikke solen lenger ned i dalbunnen, men lyser opp høyere oppe i lien.

Solen skinner ennå litt oppe i lien litt ovenfor Geitestølen

Geitestølen

Litt nedenfor Geitestølen flater dalen ut, og det er under en kilometer ned til Flatebotnane. Også her er det godt tilrettelagt med bord og benker, både i friluft og under tak. Etter kryssing av en liten bekk nedenfor Flatebotnane kommer en inn på en grusvei som en følger omtrent halvannen kilometer ned til parkeringsplassen

Flatebotnane

Litt nedenfor Flatabotnane kan en se tilbake mot juvet inn Vossadalen ovenfor Vossadalshola

Kart over området