Turtips


Utsiktstur til Gullfjellstoppen, Bergen


Skal en til Gullfjellstoppen i Bergen er det vanligst å følge varderekken, enten fra Gullbotnen eller fra parkeringsplassen ved Osavatnet. Er det vått eller tåke er dette gode sikre valg i dette værutsatte området, men har en fint tørt vær finnes det et godt alternativ med flott utsikt langs ruten (denne ruten kalles gjerne sommerruten). Denne turen starter ved parkeringsplassen ved Osavatnet. Ved Osavatnet er det nå innført parkeringsavgift over Vipps (Vipps-nummer 600321). Pris er 20 kr for hverdager, 40kr for lørdager, søndager og helligdager(satser 2020)). Synd det ikke i tillegg er oppgitt en bankkonto som alternativ for de som ikke behersker Vipps. I starten følger en grusveien kalt Gullfjellsveien retning Redningshytten. Noen hundre meter oppover følger en langs elven fra Kurlatjørn før en tar av til venstre opp over Tausamyrene.

Elven

Mange fine stryk og småfosser i elven mellom Kurlatjørn og Osavatnet. Nå er det lov å fiske, telte og bade nedenfor Kurlatjørn (selve Kurlatjørn er drikkevann og i det området er det derfor restriksjoner)



Glamregjelet

Utsikt over det oppdemmede Svartavatnet fra høyeste punkt på Gullfjellsveien mot Glamregjelet (mye snø i gjelet her fra 9 juni 2020). Gullfjellstoppen sees over høyre side av gjelet. Lengre til høyre ser en også bortover eggen Ronamanen



En tar av til venstre fra hovedstien et par hundre meter etter passering av sydligste viken på Svartavatnet (drikkevannsforsyningen til Bergen). Stien går på høyre side av bekken til en kommer ned til denne, før en krysser bekken på steiner (lett å krysse om det ikke har regnet mye).

Bekken

En krysser denne bekken og følger stien innover på venstre side av bekken. En skal etter hvert opp mot gjelet som fremstår som et mørkt område bakerst i skogen her



Etter å ha fulgt elven et stykke innover begynner det å stige og en får en flott liten foss på venstre side. Etter enda en liten stigning kommer en frem mot et lite gjel. Her er det et stidele. Den gamle stien fortsetter inn på høyre side av bekken i gjelet, men stien er delvis rast ut, og det kan være et stygt sted å skli utfor. Dette er nok bakgrunnen for at det her er laget en ny og sikrere sti som går oppunder Småhaugane. Et lite skilt viser hvor dette stiskillet er. En krysser bekken mot venstre, går oppover i terrenget et stykke fra gjelet, for deretter å komme tilbake mot bekken ovenfor gjelet. Her møter en igjen den gamle stien og følger denne oppover dalen i en sydlig retning opp til en er øverst i dalen. Her krysser en over dalen inn mot fjellet. og starter på en relativt bratt bakke med ca.120m stigning på nordsiden av Markskilbekken.

Markskilfossen

Markskilfossen



På toppen av stigningen er det gode muligheter for å drikke i bekken, og et fint sted for en liten pause. Bekken her går aldri tom. En skal likevel ha respekt for kreftene i vannet her. Under et voldsomt regnskyll ved et løpsarrangement i 2004 ble to mann tatt av strømmen ved kryssing av elven her og feid utfor fossen. Begge omkom, og et stykke nedenfor fossen er det satt opp en minneplakett. En tørr fin dag er det vanskelig å tenke seg at det kan bli slik voldsom kraft i denne lille bekken.

Mot Ronamanen

Etter toppen av Marskilfossen flater det ut litt innover mot siste stigningen opp på Ronamanen



Videre følger en ryggen slakt oppover med fin utsikt retning Garnes, Ytre Arna og Nordhordland. En ny bratt bakke med rundt 145m stigning bringer en opp på Ronamanen med utsikt ned i Markskiltjørna. På gamle kart kalles dette tjernet Makrelltjern. Bakgrunnen for navnet Markskilbekken er at her langs bekken var det fra gammelt av et markskille (en grense mellom ulike eiendommer).

Mot Sydpolen

Litt etter at snøen forsvinner blomstrer greplyngen. Her fra Ronamanen har en fin utsikt mot Søre Gullfjellstoppen bakerst i bildet (gjerne kalt Sydpolen)



Vel oppe på Ronamanen flater det igjen ut, og en følger ryggen nordover (en alternativ rute til hovedstien er å gå ytterst på kanten for bedre utsikt. En kan følge ryggen helt ut til en ser ned i Glamregjelet, men må da litt tilbake til toppen av et sidegjel før en tar av videre oppover mot Midtrinden. Hovedstien tar etter hvert litt ned i dalen på østsiden av Ronamanen og tar oppover mot Midtrinden.

Pilatusgjelet

Her øverst i Gjelet kan en bratt snøskavl være skummel, og en bør ikke gå ut på kanten. Ryggen ned fra nordsiden av Ronamanen på vestsiden av dette gjelet kalles Anton Berges egg (etter "gullfjellskongen" Anton Berge). I bakgrunnen ser en tunge ettermiddagsbyger over Osterøy og Nordhordland denne fine sommerdagen



Gullfjellstoppen

Gullfjellstoppen. Om vinteren, våren og forsommeren ligger det gjerne en snøskavl fremfor Gullfjellstoppen mot Glamregjelet. Her er ikke trygt å gå utpå, men det er godt merket med fareskilt på toppen



En passerer nord for toppen av Midtrinden og krysser et lite skar. Deretter er det ikke så langt igjen før en er oppe på Gullfjellstoppen. Med sine 987 meter over havet er den høyeste toppen i Bergen kommune. En har flere muligheter på returen ned fra Gullfjellstoppen. En kan returnere samme vei som en kom opp, en kan følge varderekken ned igjen via Redningshytten på en sørligere lengre rute, en kan gå ned mot øst retning Gullbotnen (om en ikke må tilbake til bil ved Osavatnet), eller en kan gå nordover ryggen fra toppen ned mot Gullfjellshalsen og ned via Tjørnane og Tjørnadalen ned til Svartavatnet og ut på god sti på nordsiden av dette.

Kart over området