Solen står lavt sent i oktober
Mesteparten av Hellandsnesjane er i dag et naturreservat. Det består av et relativt flatt område preget av store myrer, en del tjern, og småvokst furuskog på de høyereliggende områdene mellom myrene. Det er en relativt god forekomst av dvergbjørk i området.Vestrevatnet har et maksimum vannspeil på 151.5m.o.h., og høyeste punkt i naturreservatet er på 172m. Noe særlig høydeforskjell finner en altså ikke i reservatet.
På denne tiden fryser det fort til på småtjern og pytter om det er klare netter.
Det er liten slitasje i form av menneskelig ferdsel, og det finnes kun noen få stier i naturreservatet. Dyrelivet i omådet syntes å være sparsomt, med lite dyretråkk (om en ser bort fra spor etter en flokk med "villsau" som ble påtruffet i reservatet). Selv fuglelivet gjorde lite av seg nå godt ut på høsten. Eneste fugler som ble observert var ravn, varslende nøtteskriker, granmeis, toppmeis og korsnebb.
Ved utlløpet av øvre del av Langetjørni
Området er som nevnt preget av store, til dels våte myrer, og beste fottøy for en tur her er utvilsomt sjøstøvler. Jeg valgte selv mer konfortable støvler, men måtte vri opp sokkene etter turen.
Utsikt mot sørøst ved Langetjørni.
Sent i oktober viste seg å være en fin tid å besøke Hellandsnesjane. Temperaturen var behagelig, det var ikke noe sjenerende insektliv. Nå ut på høsten er mesteparten av trekkfulgen dradd. Roen har senket seg over de store myrene og den grisne furuskogen, og en tynn ishinne over de minste tjernene vitner om at vinteren ikke er langt unna. Litt traktkantareller og piggsopp var ennå å se, men de var preget av frostnetter, og ikke lenger av god kvalitet.
Fra Hellandsnesjane retning Tveitafjell. Området preges av torvmyrer og småvokst furuskog
Hellandsnesjane med utsikt mot sørøst.
Oksatjern (et av flere med dette navnet), et av mange småtjern i naturreservatet.