Vannføring i Kinso
Parkerte rett før kryssing av sideelven Vivippo. Det lar seg gjøre å kjøre helt opp til det lille kraftverket under Tveitafossen, men som det står på skiltet er det på eget ansvar. Veien er helt grei. Det er en grusvei med helt grei standard med unntak av bredden. En kan fort måtte rygge langt om en møter andre biler her. Langs med denne veien mot kraftverket finner en noen plakater med informasjon om nasjonalparken på Hardangervidda, om de gamle ferdselsårene i dalen, og om vannkraftutnyttelse og laks i elven. Opprinnelig gikk det et tog opp til kraftverket, men tyskerne fikk brått behov for jern mot slutten av andre verdenskrig og tok jernbanen med seg (Informasjon fra en av plakatene. Se linker til to av plakatene lengre nede for mer informasjon om dalen).
Tveitafossen like ovenfor Kraftverket
Det lar seg gjøre å gå opp langs kraftgaten til kraftverket opp til inntaket på toppen, men det er ikke spesielt vakkert langs med den til dels skitne kraftgaten, og utsikten er heller ikke allverden om en ikke tar seg frem gjennom terrenget mot fossen. Skal jeg gå dalen flere ganger vil jeg nok gå den nye veien opp til veidelet der vei til høyre går bort til inntaket. Ovenfor inntaket til kraftverket vil jeg sterkt anbefale den gamle stien gjennom terrenget fremfor veien som går litt høyere oppe i lien. Stien er god, flere steder med kunstferdig oppmurte trappetrinn i brattheng. Det er tydelig at dette en gang har vært en viktig ferdselsåre.
Litt ovenfor inntaket til kraftverket får en øye på Nyastølfossen
Her går stien i løsmasser gjennom or og hasselskog ispedd litt andre trær som for eksempel hegg, rogn og osp
Etter noe stigning og en del trapper kommer en etter hvert frem til et flott utsiktspunkt mot Nyastølfossen
Det er to fine utsiktspunkt mot Nyastølfossen. Det første av disse er der dette bildet var tatt. Neste er et lite stykke lengre frem, nærmere fossen. Etter dette bærer det relativt bratt oppover, mest på svaberg. Noen steder er det lagt opp lave steinmurer på svabergene. Jeg regner med at dette er lagt der for at det skal bli litt mer stabilt å gå der, kanskje spesielt om en har hest med. En kommer til slutt opp på en liten topp rett ved toppen av nyeveien. Herfra bærer det på svært god sti, en stor del på svaberg, utfor igjen retning stølen Nykkjesøy. I hele dette området er det mye fin furuskog. Ved Nykkjesøyseteren er det noen fine rolige partier i elven, men også stryk. Herfra er det også fin utsikt til Nykkjesøfossen.
Fin sti gjennom furuskogen nedover mot Nykkjesøy
Nykkjesøyfossen
Kinso ved Nykkjesøy
Etter Nykkjesøy er det en ny stigning opp til en stort sett kommer over skogen. Her oppe finner en store svaberg og en flott utsikt til den øverste av de fire mest kjente fossene i Kinso, Søtefossen. Å ha ett navn på denne fossen er litt misvisende. Den består egentlig av to fosser som følger tett etter hverandre.
Her ser en begge vannfallene i Søtefossen
Og her bare nedre vannfall i Søtefossen
Returen går ned igjen til Nykkjesøy opp til toppen av den nye veien. Har en gått stien opp, kan det være greit å ta veien ned igjen. Fra veien er utsikten en annen enn langs stien. En får blant annet en flott utsikt ned mot Nyastølfossen.
Ovenfra ser øverste del av Nyastølfossen ut som en vannsklie som kan gjøre enhver fornøyelsesparkeier misunnelig, men havner en uti her er det nok game over
Kart over området
Fra informasjonsplansje om de gamle ferdselsårene
Fra informasjonsplansje om energi og fisk