Parkeringsplassen ved Saksvikvollen
Fra parkeringsplassen går en på bred flat sti til denne deler seg. Her tar en til høyre over myren inn mot fjellet og granskogen der det går en brukbar sti oppover.
Bekk/myrpytt rett før stidele ved Saksvikvollen
Vel gjennom granskogen dreier stien oppover til venstre i myrlendt terreng. Øverst oppe, der det flater ut, kommer en til en stor stein (omlag 2.5m høy). Rett før denne steinen tar en til høyre, opp mot bergveggen, dreier til høyre enda en gang, og følger på god opparbeidet sti (nesten vei) oppover til en kommer til en myr. Her oppe er det større innslag av furu, og en er straks på et vannskille før det bærer utfor igjen østover, først over en myr deretter over Slåttmyrin. Stien deler seg litt her. Et alternativ holder til venstre i myrene, og et annet litt høyereliggende til høyre.
Utsikt tilbake nordover nær vannskillet
Første myren etter vannskillet
Etter Slåttmyrin går en inn i Trongdalen der det bærer noe brattere ned mot det nordligste av Bjørnstadtjønna. Her er det laget istand en liten rasteplass.
Mot Trongdalen. Legg merke til de smale grantrærne. Dette er en tilpasning til store snømengder, og typisk for snørike strøk. Brede trær ville samlet større snømengder og vært mer utsatt for å brekke. Dette er kanskje dårlig illustrert med den brukne granen til venstre, men en storm har knekket og rotveltet en rekke trær i området
Ved Bjørnstadtjønna skriker en våk, og litt etter står den og stiller over haugen på andre siden av tjernet, speidene etter byttedyr. Bjørnstadtjønna har en bestand av småvokst ørret.
Bjørnstadtjønna
Litt nord for det nordligste av Bjørnstadtjønna kommer stien opp til en liten ur. Her finner en Finn-Pål stuggu, som består av store hulrom mellom steinene i uren. I følge sagnet skal en fredløs svenske kalt Finn-Pål ha fordrevet en ulvetispe, drept valpene og tatt over hulen, angivelig på slutten av 1700 tallet. Han skal siden ha blitt jaktet på og drept av lokale bønder som så seg lei på herjingene og tyveriene hans. Under annen verdenskrig skal hulen også ha blitt brukt av motstandsfolk en stund. Her skal også ha vært en radio for kommunikasjon til England. Den skal siden ha blitt flyttet fordi det var for fuktig miljø i hulen. Det kan være en god ide å ta med seg en lykt opp hit. Går en 5-6 meter innover og oppover i hulen kommer en til en avsats der det er lagt et plankegolv. Her skal være liggeplass til rundt 8 personer. Kanskje et spennende sted for overnatting?
Inngangen til Finn-Pål stuggu. I den lille trekassen ligger en turbok en kan skrive seg inn i, og litt informasjon om stedet
Videre oppover fra Finn-Pål stuggu går stien nordover retning Jervfjellet opp mot en liten myr. Ved myren tar en til høyre opp over en liten haug, dreier sydover og nedover inntil en kan ta seg opp på ryggen øst for myren. Denne ryggen som fortsett til topps og over Jervfjellet består av et grønnstein- og jaspis-konglomerat. Rett ovenfor Finn-Pål stuggu kan en finne en mørk rød jaspisbolle i berget på stien. Langt flere kan en se oppe på Jervfjellet der det er mer bart fjell.
Myren ovenfor Finn-Pål stuggu. Ryggen til høyre fortsetter rett opp på, og utgjør også Jervfjellet
Jaspis er en kryptokrystallinsk kvarts som inneholder jernoksider. Jernoksidet hematitt gir jaspisen en kraftig rødfarge. Jaspis kalles derfor også blodjernstein. Det har også vært et lite skjerp kalt Jervfjellgruven her oppe, i østlien ikke langt fra sydenden av topp-platået. Dette skjerpet er basert på et annet jernoksid som heter magnetitt. Kommer en nær en slik magnetittforekomst kan en få utslag på kompasset på grunn av mineralets magnetiske egenskaper. Jaspis av bedre kvalitet enn den en finner her kan brukes til smykkestein. Grunnet høy hardhet har Trondheim kommune gjort forsøk med jaspis i asfalt. Dette minsker slitasjen på asfalten og en får mindre svevestøv. Selv om slitasjen kasnkje kan halveres med slikt veidekke kan det være et faremoment med bruk av kvarts. Det kan være muligheter for at svevestøv av kvarts kan føre til utvikling av silikose. Kanskje noen har sett denne asfalten med en rødlig farge?
Jaspisbolle
Videre følger en ryggen oppover til en kommer til en liten skrent som går på tvers over ryggen. Stien deler seg her i et vestlig og et østlig alternativ. Begge fører frem, men det er brattest, med litt klyving, i vest nær stupet. Kort etter er en oppe på den sydligste toppen av Jervfjellet på 496 m.o.h. Herfra er det om lag en kilometer i åpent lende til den høyeste toppen i nord som kalles Trulsen. Den er på 504 m.o.h.
Utsikt over Jervfjellet mot toppen Trulsen i nord. Lengst til venstre ser en Frosta stikke ut i Trondheimsfjorden
Jervfjellet er altså ikke spesielt høyt, men det er bart og berglendt her, med en fantastisk utsikt. Vestover ser en over Jonsvatnet, i nordvest mot Trondheimsfjorden, Frosta, Tautra og Fosen. Østover ser en mot de høye fjellene i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Mot sydvest ser en Vassfjellet, og forbi dette, på klare dager, retning fjellene i Trollheimen.
Utsikt mot Jonsvatnet. Bak Strindmarka/Estenstadmarka ser en toppene i Bymarka bakerst i venstre halvdel av bildet
Alternativ tilgang til Jervfjellet er inn fra nord eller fra øst.
Kart over området