Nordfjella i Aurland

Blant de fineste høyfjellsområdene på vestlandet finner vi Nordfjella i Aurland. Nordfjella er opprinnelig et navn brukt i reinforvaltningen i dette området som innbefatter deler av kommunene Aurland, Lærdal, Hol og Ål. Dette er for en stor del sammenfallende med det området Turistforeningen har begynt å kalle Skarvheimen. Området for denne turen ligger mellom Aurlandsdalen og Lærdalen, og er et småkupert område som for det meste ligger mellom 1400 og 1600 meter over havet. Det finnes en viss grad av utnytting av vannkraft her, dels i form av oppdemmede vann (særlig øst i området), og dels i form av at en leder elvene som kommer ned fra fjellet inn i tunnel mot kraftverk. Likevel finnes det fremdeles store, flotte fjellområder igjen som fremstår som mer uberørte. Valget denne gang falt på Midjedalen som utgangspunkt for turen. En tar av på grusvei i Vassbygdi ovenfor Vassbygdevatnet akkurat der Midjeelvi kommer ned i Aurlandselvi. Grusveien er brukbar, men litt sporet, og stedvis humpete, og tankene jeg gjorde meg da jeg begynte å spinne litt ovenfor gården på Midje var at her kunne det vært greit med firehjulstrekk og bedre bakkeklaring. Kom meg likevel velberget opp til enden av veien med parkeringsplass ca. 1050 meter over havet. Herfra ser en opp på en demning over bekken i Norddalen. En tilsvarende liten demning finnes over Kleåelvi ikke langt ovenfor parkeringsplassen. Fra disse demningene ledes vannet vekk for bruk i kraftproduksjon. Det positive med denne formen for kraftutbygging er at området ovenfor disse demningene (her hele fjellområdet) blir liggende uberørt. Etter parkering her oppe anbefales det at en går opp på utsiktspunktet vest for parkeringsplassen. 50-60 meter fra parkeringsplass, oppe på ryggen med utsikt ned Midjedalen finnes en flott jettegryte med en diameter på rundt 4 meter.

Jettegryten nær parkeringsplassen øverst i Midjedalen

Her oppe kan en enten ta nordover opp Nordalen, eller gå opp Kleådalen når en skal til fjells. Fra parkeringsplassen retning Kleådalen er det to mulige veivalg. Det tryggeste er nok å følge stien på sørsiden av elven. En tar da opp til høyre akkurat der stien krysser elven. Dette er også stien som stedvis er merket med flekker av rød maling. Grunnen til at denne stien er sikrere er at det finnes en del muligheter for stygge fall langs stien på nordsiden, spesielt bør en tenke på dette om det har regnet. Bergartene her i dalen er glimmerskifre og fyllitter med innslag av kalk. Har en interesse for mer detaljer om geologien kan en sjekke ut denne siden:
Arealis/NGU
En velger deretter Kart: Norges geologiske undersøkelse - Bergrunn vektor. Klikker en over på på i (for informasjon) kan en få opp informasjon om de ulike bergartene når en klikker på dem. Denne bergarten dekker også et relativt stort område høyere oppe i fjellet fra Nordalsvatnet i vest og østover mot Heimste Kjeldhusnosvatnet. Med unntak av de høyereliggende områdene rundt Storemelane strekker det seg også videre nordover retning Store Ljosegrunnvatnet og vestsidene av dette et stykke inn på Lærdalsiden. Kalkholdigheten i disse bergartene har trolig en positiv effekt på vannkvaliteten i tillegg til at den bidrar til et interessant planteliv. På grunn av denne berggrunnen fremstår Kleådalen som en grønn oase med et stort innslag av flotte blomsterplanter. Blant annet finnes det gode forekomster av reinrosehei her, spesielt opp langs stien nord for elven. Andre planter her er fjellveronika, bergveronika og flekkmure. Lengre oppe i dalen finner en også en god del tyrihjelm. Følger en stien opp på sørsiden av dalen, går en langs denne til en kommer opp på første flaten. Her krysser en elven over til nordsiden og finner igjen stien her. Kartet viser en sti opp vider på sørsiden av elven, men den er ikke god å se. Det ser ut som om traffikken primært går langs stien på nordsiden av dalen.

Kleådalen med sine kalkrike skifre fremstår som en grønn oase. Omtrent her bildet er tatt passer det å krysse over til nordsiden av dalen på vei oppover

Opp Kleådalen stiger en rundt 400 meter i løpet av halvannen kilometer før en er oppe på Rusti. Videre østover bærer det litt utfor mot Rustavadet der en krysser bekken som kommer ut fra Rustadbotn. Stien går herfra videre østover retning Østerbø i Aurlandsdalen. Dette er imidlertid en fiske og fjelltur, så ved Langehaug tar vi av retning Skjerpehaugane og kryssing av elven fra Heimste Kjeldhusnosvatnet. Ikke langt fra utlø:pet av dette vatnet finnes en brukbar teltplass.

Utsikt fra teltplass retning Langafonn i sør

Kjeldhusnosvatnet. Bildet er tatt tidlig om morgenen 12 juli, og et tynt lag med ny is har lagt seg på vatnet i løpet av natten. Vinteren slipper sent taket her i høyden, og år om annet blir isen liggende over sommeren

Dette fjellområdet har flott ørret om en er interessert i fiske. Fiskekort kan enten kjøpes på internett hos inatur.no eller på turistkontoret i Aurland. På turistkontoret kan en velge mellom Aurlandskortet som dekker alle fiskesoner eller sonekort som dekker mindre områder, men er litt billigere. En kan velge mellom dagskort, 3 dagers kort, ukeskort eller sesongkort. En del av vatnene her oppe inneholder ørret av svært god kvalitet. Gjennomsnittstørrelsen er god, typisk rundt halvkiloen, i noen vann 7 hekto, og fiskekjøttet er kraftig rødfarget. Det er ofte mye snø og is her oppe, så det kan lønne seg å sjekke ut snøforholdene før en drar opp her. Det kan en for eksempel gjøre på senorge.no.

Typisk fisk fra området på rundt halvkiloen med lite hode og fin kondisjon

Når det gjelder plantelivet her oppe er vel de store forekomstene av issoleie det mest iøynefallende selv om en også finner en del andre blomsterplanter om en ser nærmere etter.

Issoleie på en rabb med utsikt over det øverste av Melavotni

Av dyreliv i området er det vel først og fremst viktig å nevne at dette er et viktig villreinområde. Jeg var heldig og fikk et kort glimt av en liten bukkeflokk på en drøy kilometers avstand oppe i Storemelane en tidlig morgen. De forsvant raskt innover i fjellet retning Ljosegrunnane. Fuglelivet er typisk for høyfjell med arter som ravn, steinskvett, fjæreplytt og sandlo. Den allestedsnærværende fiskemåken finnes også her. I tillegg observerte jeg fjellerke her. Den holder til i de få gressbakkene en finner her oppe. Disse er også gode teltplasser, så om du har funnet en flott teltplass, og har en varslende fjellerke rundt deg, bør du se deg om etter en alternativ teltplass. Det er nok teltplasser her oppe, og det er viktig at fuglene får hekke i fred.

Sandlo blant issoleier

Fjellerken er vel med sitt gule og svarte hode, og små "horn", den flotteste av lerkene våre

Kart over området