Virveldyr


Møte med oter


Etter at oterbestanden de siste årene har tatt seg bra opp igjen på vestlandet har jeg etter hvert ved noen anledninger fått sett dette flotte dyret, senest ved et par anledninger i Øygarden kommune. La derfor i vei for å se om jeg kunne finne oter på nytt her ute. Siden det var vind fra nordvest var planen å følge en kystripe nordover med solen i ryggen og vinden imot. Dette skulle gi best odds for godt fotolys, og for å unngå å bli oppdaget umiddelbart av oteren. Etter å ha fulgt svabergene et par hundre meter var den plutselig der, nederst mot sjøen. Planen hadde neste slått feil fordi jeg holdt på å passere den. Heldigvis hadde jeg god avstand slik at den ikke oppdaget meg.

Oter

Oter i fjæren



Oteren kommer luntene over svabergene og forsvinner straks etter uti.

På vei uti

På vei uti



Det tar maksimum et halvt minutt før den kommer opp igjen med fangst. Det kan se ut som det er en liten ulke den har fått tak i. Den setter seg i vannkanten og spiser fangsten før den raskt forsvinner uti igjen.

Oter med fangst

Oteren setter til livs fangsten



Det tar ikke lange tiden før den igjen kommer opp med en fisk. Denne gangen er den en lang tynn fisk som er fangsten.

Ny fangst

Nok et lite måltid for oteren



Fremdeles med halve fisken hengende ut av gapet begynner den igjen å bevege seg uti mens den spiser opp resten av fisken samtidig. Den tar et par elegante "delfinhopp" før den forsvinner i dypet.

I sjøen

Oteren i sitt rette element her i brenningene.



Ikke lenge etter kommer den igjen opp på land, og denne gangen er jeg ganske nær. Det går ikke bedre enn at den etter hvert oppdager meg og tar en rask retrett til sjøen.

Oppdaget

Kom etter hvert tett inn på oteren som tilslutt oppdaget meg.



Etter at oteren oppdaget meg stoppet jeg opp en stund og så etter hvert at den fortsatte jakten mens den beveget seg videre langs kysten. Jeg legger deretter ruten litt lengre inn på land slik at jeg igjen kommer foran den. Etter hvert dukker den igjen opp, denne gangen lengre fra land, og med målbeviss kurs retning land et stykke framme. Den går etter hvert på land og forsvinner. Nå klokken elleve på formiddagen er det vel tid for en hvil etter jaktturen.