Tur til Blåskavlen fra Soleibakkane, Aurland

Soleibakkane i Aurland er et lett tilgjengelig fjellområde med gode turmuligheter, fiskemuligheter og rike kulturminner. Det settes jevnlig ut fisk her, og den er av svært god kvalitet. Fiskekort som dekker området er kort for sone 2 i Aurland (kan kjøpes på turistkontoret i Aurland). Sone 2 dekker områdene ved veien (Snøvegen / den gamle veien over fjellet mellom Aurland og Lærdal) og videre vestover mot Soleibakkane. Her er mange fine vann som er lett tilgjengelige. Er en kun ute etter å fiske er det flere steder langs med veien hvor en kan stoppe. Vil en lengre inn i terrenget kan en stoppe på rasteplassen ved Flotvatnet og følge en gammel anleggsvei (stengt med bom, og uansett ikke egnet for vanlige biler) inn mot utløpet av det nederste av Soleibakkvotni. Veien er anlagt i forbindele med en kraftlinje som går gjennom området. Også videre nedover i vassdraget kan det være godt fiske. Midt på dagen er bettet sjelden bra, men i en times tid rundt solnedgang og tidlig morgen er det ofte langt bedre. Tidvis kan insektsklekking føre til stor vakaktivitet i vannene og interessante forhold for fluefiskere.

De to nederste av de tre største av Soleibakkvotni. Ved utløpet av det nederste helt til høyre er det et vadested. Bakerst til høyre Fresvikbreen

Soleibakkane og fjellene rundt har et dyre og fugleliv typisk for høyfjellet her i indre strøk. Typiske fuglearter er ravn, heipiplerke, fjellerke, steinskvett, snøspurv, boltit, heilo, sandlo og fjellrype. Typiske dyrarter er rev, lemen og hare, og inntil nylig også en reinstamme som gjennom tidene har vært viktig for folk her. Vinteren 2017-2018 ble denne stammen utryddet i et forsøk på å hindre spredning av en prionsykdom (skrantesyke) som stammen var rammet av. Forhåpentligvis kan en reetablere stammen om noen år fra en gjenlevende sydligere del av reinstammen i Nordfjella.

Soleibakkane har navn etter issoleien som er vanlig i området

Selv småfisk som denne på rundt 250 gram er rød og fin i kjøttet

Kveldsstemning med vakende ørret litt etter solnedgang ved det øverste av de tre største av Soleibakkvotni

Når det gjelder kulturminner i området er det særlig de ulike gamle fangstanleggende for villrein som er interessante. Oppe på Helleberg er det flere hundre meter med ledegjerder avbrutt av et tjuetalls dyregroper. Ellers har jeg tilfeldigvis gått på en del gamle bogasteller (bueformede murer som bueskyttere lå gjemt bak og ventet på reinsdyr). Jeg har merket av på kartet de minnesmerkene jeg selv har kommet over, men kjenner til at det er adskillig flere enn disse. Fant litt info om disse kulturminnene på internett etter at jeg først gikk på ledegjerdene og dyregropene ved Helleberg. Av nyere kulturminner i området er de nedlagte gårdene Nedbergo (delvis restaurert), et par gårder i Kappadalen og gården Horten litt lengre ute i fjorden, samt stølene til disse gårdene.

Våren og dels sommeren 2018 var det smågnagerår i store deler av sør-Norge. Tidlig juli var denne lemenen ved teltleiren eneste jeg så ved Soleibakkane

For topptur retning Blåskavlen (snakker da om toppen som har samme navn som selve isbreen) er det to ruter opp fra Soleibakkane. Enten kan en ta seg opp over Helleberg (typisk hvis en starter ved nederste av Soleibakkvotni), eller en kan ta seg opp dalen vest for det øverste av de tre store Soleibakkvotni. Denne gangen hadde jeg telt ved dette øverste vatnet og gikk denne ruten. Etter et par hundre meters stigning kommer en opp på en liten rygg som en følger mot venstre Her oppe får en fin utsikt vestover, blant annet mot Syrdalsbreen og Fresvikbreen.

Mot Syrdalsbreen. Denne morgenen ligger det tåke i Aurlandfjorden og oppover i Undredalen

Utsikt mot Fresvikbreen

Utsikt mot toppen Blåskavlen med en botnbre nedunder

Ved enden av den lille ryggen, etter en nedstigning, finner jeg først et bogastelle og deretter rester av den nå utryddede lokale reinstammen i form av et hode med gevir.

Rester av Nordfjellarein

Ved enden av ryggen kommer en ny stigning på rundt 140 meter opp til litt over 1700m.o.h., deretter går det litt nedover før den siste stigningen opp mot toppen på 1809m.o.h. Hele dette strekket er nokså vegetasjonsfattig og preget av mye berg og noe blokkmark. Bergarten her oppe er i hovedsak gabbro. Ser en godt etter kan en finne ganske mye rødbrune "klumper" av mineralet granat, spesielt på det siste strekket opp mot toppen. En kan også finne årer med mineraler som feltspat,kvart, glimmer (kråkesølv), og noe epidot (lyst gulgrønt/olivenfarget). Fra toppen har en vid utsikt i alle retninger. Ved toppvarden er det bygget opp en liten levegg som kan være god å ha om det blåser.

I et lite skar ved høyde 1699 er det flere bogasteller (i hvert fall 7, men snøen kan skjule flere)

Den grønne åsen bak Storevatnet heter Åsen, og en kan se de to stølene til garden Stigen som to grønne flekker. Lengst til høyre i Åsen Beitelen som er en høy klippevegg som skiller Aurlandsfjorden fra Nærøyfjorden. Bak Åsen kan en også se Sagelvi kaste seg utfor Lægdafossen og ned i Nærøyfjorden

Vel nede igjen på Soleibakkane bryter jeg leir og forflytter meg til øvre Kaldeklettane for en siste overnatting med kort retur til bilen neste morgen.

Fjellsveve i lav kveldssol

Fra Kaldeklettane kan jeg se noen av de mange som camper i området rundt Flotavatnet trekke opp på små topper nede i dalen for å få med seg kveldens siste solstråler

Hornsnipa i venusbeltet litt etter solnedgang

Kart over området