Tverrelvi ved starten av turen


Fjellsveve mot Soleibotntindane


"Bare" det bratteste igjen


Utsikt østover fra toppen


Store Skagastølstind med "skyhatt"


Tilbake mot Soleibotntindane og Austabotntindane

Topptur til Store Soleibotntind i Luster

Denne turen går til noe av det villeste terrenget vestlandsnaturen har å by på. Store Soleibotntind ligger i Hurrungane i Luster kommune, helt vest i Jotunheimen nasjonalpark. Den er en av de lettest tilgjengelig toppene over 2000 meter i Hurrungane, og det trengs ikke klatring for å komme opp til toppen. Denne toppen er derfor tilgjengelig for de fleste i noenlunde bra form. Selv om det ikke er stort mer en 3 kilometer til toppen vil jeg anbefale å sette av rundt 6 timer til turen. Den kan gjennomføres adskillig raskere om en ønsker det, men en slik fin tur skal nytes, og en bør ta seg god tid til pauser for å nyte utsikten. Beste kart over området er kartblad Hurrungane 1:25000 utgitt av Mesterkart i samarbeid med Turtagrøs venner. Det eneste som er litt spesielt med dette kartet er at det er "skyggelagt" for å få frem terrenget bedre. Vel og bra det, men det er sjelden solen står i nordvest mens folk er her oppe, så sol og skygge blir derfor nokså motsatt av slik de fleste opplever det. Utgangspunktet for denne turen er ved Tverrelvi som ligger ved veien mellom Turtagrø og øvre Årdal, 7-8 kilometer fra Turtagrø Hotell som er nærmeste overnattingstilbud. Denne veien kalles Tindevegen. Ankommer en med egen bil sørfra via Fardalen, må en betale bompenger på bompengestasjonen på Berdalsbandet omtrent 3 kilometer før en kommer til Tverrelvi. Vær oppmerksom på at en kan få en billigere returbillett om en skal forbi bommen 2 ganger samme dag. August er en bra tid for denne turen siden snøen da stort sett er borte, og nysnøen normalt ikke har lagt seg ennå. Gikk selv 21 august, og eneste snø jeg så på ruten var litt rester etter noen dager gammel nysnø helt på toppen av Store Soleibotntind, og på noen høyere tinder i området. Et tips her er å sjekke snøforholdene på senorge.no som er noen websider som blant annet gir info om snødybde og avsmelting. Det er mulig å gå opp både på nordsiden og sørsiden av Tverrelvi. Dersom vannføringen er så stor at elven ikke lar seg krysse, skal en holde seg på sørsiden av elven. Selv om turen langs elven ikke er det korteste alternativet, vil jeg likevel anbefale den på grunn av de små idylliske tjernene, og det rike plantelivet rundt disse. Her finner vi blant annet issoleien som har gitt navn til området. Denne blomsten er hvit til å begynne med, men etter befruktning skifter den til en rødlig farge. Se bildet der den rødlige varianten ses i bakgrunnen. Ellers er planter som fjellsveve, bleikmyrklegg, blåklokke, kattefot, harerug og ulike lyngtyper vanlige. Etter at en passerer det øverste vatnet i Soleibotn, og starter på den lange ryggen som fører opp mot toppen, tynnes plantedekket fort ut. Issoleien er en herdig plante, og en kan finne den langt oppover mot toppen. Fra omtrent 1600 meters høyde går en stort sett i blokkmark. En skal være oppmerksom på at ikke alle steinene ligger fast, så en bør holde konsentrasjonen oppe, og gå i stødige fjellstøvler slik at en unngår å vrikke foten, eller det som verre er. Den bratteste delen av turen er fra omtrent 1700 meter til 2000m. Her blir det fort litt melkesyre i beina, så det kan være en god ide å ta det litt rolig. Opp det bratteste partiet kan en stedvis se en slags sti. På bildet på venstre side kan en se den som en lysere strek oppover. Denne lysere stien består av stein som er noe mindre enn i omliggende blokkmark, typisk pukksteinstor, og stedvis nokså løs. Det kan være like lett å gå på det noe fastere underlaget ved siden av stien. Når en er kommet opp på toppen som en ser på samme bildet, flater det betraktelig ut, og de siste 200 til 300 metrene frem mot toppen på 2083 m.o.h. går det relativt slakt oppover. Jeg fant rette dagen til denne toppturen. På toppen var det godt og varmt, vindstille, og noe uventet fløy det en god del neslesommerfugler omkring her oppe. Det var ideelle forhold for en lang matpause. Utsikten her oppe fra er fantastisk, og en ser utover store deler av Jotunheimen. I syd ser en Austabotntindane med toppen Store Austabotntind på 2204 m.o.h., og Berdalsbreen som strekker seg opp mot Austabotntindane. Mot sørvest finner en Søre Soleibotntind, og rett til venstre for denne Store Ringstind på 2124 m.o.h. På naboryggen i nord finner en Lauvnostinden. Rundt 5 kilometer øst for Soleibotntindane kan en se de kjente Skagastølstindane med toppen Store Skagastølstind, også kalt Storen som høyeste på 2405 m.o.h. Litt nord for disse kan en også se Fannaråken. En bør ta med seg godt med drikke opp til toppen, selv om den veier noe i sekken. På varme dager trenger en godt med drikke, og en finnes ikke vann i terrenget etter at en forlater det øverste tjernet. På grunn av alger i snø og bre kan det heller ikke anbefales å drikke fra vann og elver her oppe. På returen fulgte jeg ryggen helt ut, og gikk ned det nokså bratte henget ned mot 1400 m.o.h. ved enden av ryggen. Her må en ta hendene til hjelp, så selv om dette er korteste veien, er den ikke helt trygg, spesielt ikke om det er vått i terrenget, for eksempel i forbindelse med snøsmelting. Den siste kilometeren ned mot veien og Tverrelvi går i lett terreng, og det spiller liten rolle hvor en velger å gå. Det kan anbefales å avslutte turen med et kaldt fotbad i Tverrelvi før en tar på seg rene sokker og lettere fottøy.

Kart over området

Issoleien har gitt navn til Soleibotn


Øverste vatnet i Soleibotn


Berdalsbreen mot Austabotntindane


Fra Store Ringstind til Austabotntindane


Berdalsbreen smelter i et vatn


Snart nede igjen. Soleibotn mot Kolnosi