Stadtlandet har bratte skrenter mot fjorden i syd


Skårbøfjæren. Helt bakerst Ytre Fure


Over Skårbøfjorden mot Selja, Barmen og Silda


Den fraflyttede gården Årdalen


Mikkelsvatnet og det typiske åpne gress og lynglandskapet på Stadtlandet

Indre Stadtlandet, Selje

Stadtlandet er en langstrakt halvøy i Selje kommune på grensen mot Sunnmøre. Mesteparten av den sydlige kystlinjen består av stup og urer opp mot et platå som for det meste ligger mellom tre og fem hundre meter over havet. Landskapet oppe på Stadlandet er småkupert og avrundet med en vegetasjon preget av lyngheier og gressletter. Det stå i sterk kontrast til de dramatiske stupene og urene ned mot fjorden i syd. Dette åpne treløse landskapet er menneskeskapt gjennom avbrenning og beiting gjennom mange hundre, kanskje tusener av år. Først i de senere år med redusert beitetrykk begynner skogen å reetablere seg noen steder. Dette er et uvanlig landskap i Norge, og kan minne litt om det en finner i Skottland og kanskje også Shetland. Hjorten i dette åpne landskapet har en tendens til å leve i flokker. Dette er også oppservert i tilsvarende åpent landskap i Skottland.
Denne turen har utgangspunkt fra gården Skårbø ved enden på veien som går ut forbi Selje kirke. En kan også gå til fjells litt lengre inne. En kan kjøre til Skårbø, men gården er også innen rekkevidde til fots fra Selje sentrum. Fra snuplassen ved enden av veien finnes det en sti som bærer til fjells opp uren. Skårbø er en av de få småbrukene som har fått plass på den smale kyststripen mellom fjorden og stupene og urene opp mot de høyere deler av Stadlandet.
Det bærer raskt oppover fra fjorden og gården under blir raskt liten. Utsikten er fantastisk. Ser en over Skårbøfjorden mot Seljeøyen / Selja kan en se Selje kloster nesten helt ute. Bak Selja kan en se Barmøy / Barmen, og utenfor denne den lille øyen Silda. Enda lengre ute kan en se Vågsøy. I klarvær kan en også se en vindmøllepark på Vågsøy. Det har vært snakk om å etablere en slik på fjellet ovenfor Hoddevik lengre ute på Stadlandet, men frontene mellom dem som vil bygge ut, og dem som vil beholde fjellet som det er har vært steile, og det har så langt ikke blitt noe av disse planene.
Etter at den lange bratte motbakken er forsert skifter landskapet totalt karakter. Det åpner seg et relativt flatt småkupert landskap med flere småvatn. Det har i de senere år vært gjort et kultiveringsarbeid i disse vatnene, og det er i dag en fin bestand av ørret her oppe.
Denne delen av Stadlandet er naturlig avgrenset av Tarvaldsegga i øst og Dragseidet i vest.
Dragseidet er kjent for at båter i gammel tid ble dradd over land mellom Drage i sør og Leikanger ved Vannylvsfjorden i nord for å unngå den farefulle sjøreisen over det lumske Stadhavet, der mang en båt er gått ned gjennom tidene.
Når en er vel oppe på Stadlandet er det flere muligheter for tur videre. Det lar seg gjøre å ta seg ned dalen litt lengre ute mot den fraflyttede gården Årdal, og deretter gå fjæren tilbake mot Skårbø. En kan også gå innover og komme ned igjen til fjorden litt utenfor Selje kirke. Er en først her oppe bør en benytte anledningen til å ta seg opp til de høyere utsiktspunktene i området. Fra Geitahornet er det flott utsikt både nordover over Vannylvsfjorden til store deler av Sunnmøre, og sydover. Libbera litt utenfor Årdal er et annet godt utsiktspunkt.

Kart over området

Skårbø


Halve skråningen er ur


Ut Sildegapet. Fjellet Libbera til høyre


Mot Tarvaldsegga 645 moh og Selje


Mot Høgahornet 774 moh, høyeste fjellet i Selje