Utsikt ned mot Uskedalen
Opp fra Veslenosa, også kalt Låganosi, blir det brattere, men det er ganske grønt oppover i bakkene. Det er ikke langt før en kommer opp til et stidele der en kan velge om en vil ta en nedre direkterute opp mot toppunktet på Høgetind, eller en vil legge turen om Geitadalstind. Stidelet er godt merket med skilt. Jeg anbefaler turen om Geitadalstind, både fordi det er en flott topp, og for å få en fin rundtur, ved å ta direkteruten på returen.
Utsikt tilbake mot Veslenosa
Hele strekket oppover fra Veslenosa til en begynner å nærme seg blokkmarkdominerte områder på høyde med Vesletind (942 m.o.h.) er det litt molte å finne dette året.
Grønt og fint i bakkene ovenfor Veslenosa
Vel oppe på ryggen ovenfor Vesletind begynner fast fjell og blokkmark å dominere. Det er ikke lenger lett å se noe sti, men merkingen er god med nymalte røde T-merker på steiner. Her oppe går jeg på et kull med nokså nyklekkede fjellrypekyllinger.
Fjellrype med kyllinger
Siste delen av bakken opp til toppen av Geitadalstind blir det en god del brattere. Stien runder på høyre siden av fjellet og opp en liten rygg det siste stykket mot toppen.
Opp mot Geitadalstind
Fra Geitadalstind er det god utsikt. I nordøst ser en Folgefonna. Mer mot nord ser en Melderskin, og de andre toppene ved Rosendal, og enda lengre nord helt til Tveitakvitingen på Kvamskogen. Mot Bergen ser en tydelig Gullfjellsmassivet, Ulriken og Lyderhorn. Mot nordvest ser en Hovlandsnuten og Såta på Tysnes og vindmølleparken på Midtfjellet, Fitjar. Mot vest ser en Kattnakken på Stord og Siglo, Bømlos høyeste fjell. En klar høstdag kan en nok se enda lengre.
Utsikt mot nordvest fra Geitadalstind. Nærmeste fjell er Englafjell med Svartavatnet på sørvestsiden av toppen (til venstre for toppen på bildet)
Utsikt forbi sørtoppen på Geitadalstind mot Høgetinden, toppunktet på Ulvanosa med en høyde på 1248 m.o.h.
Stien videre er T-merket skrått ned på vest/sørvestsiden av "sørtoppen" av Geitadalstind. En fin dag som dette velger jeg likevel toppunktet på denne også. Deretter tar jeg nedover mot stien igjen, som går ganske langt ned i lien før en igjen kan ta seg oppover mot ryggen som forbinder Geitadalstind og Høgetind. Her oppe i blokkmarken må en være oppmerksom på at ikke alle steinblokker ligger fast, men kan tippe over.
Mot ryggen som forbinder Geitadalstind og Høgetind
Her i sørvestskråningen av fjellet slår varmen i mot, men vel oppe på ryggen kan en kjenne en svalende trekk fra østsiden. Siste strekket opp ryggen er det fast og fin blokkmark, som ligger relativt stabilt.
Utsikt tilbake mot Geitadalstind fra Høgetinden. På andre siden av Uskedalen ser en Mannsvatnet og helt til høyre Solfjell med toppunktet Barmasåta
Det er tydelig uenighet om navngiving av topper i dette området. Ulvanosa kalles også Ulvanosi, og på toppen ser jeg at noen har strøket over Ulvanosa og rettet til Ulvanosi. Om dette skyldes ulike navneformer brukt lokalt her i Uskedalen, eller om det er kartverket som prøver å standardisere navn, uten respekt for lokalnavn vet jeg ikke. Fra kartverket har jeg blant annet sett at tjern konsekvent kalles tjørni, uavhengig av om det er ett eller flere tjern, og uavhengig av om det lokalt kalles tjern (med steds-/lokalitets-bestemt forstavelse, som f.eks. Loms-).
Returen starter nedover ryggen retning Geitadalstind, men litt før det siste bratte stykket ser en at det er et dele i 2 ulike T-merkede stier, en langs ryggen der en kom opp og en som går litt mer ned i dalen, men noe høyere enn merket på kart. Etter kryssing av laveste punkt i dalen ovenfor et lite vann går en litt oppover igjen til en er oppe på kammen som kommer ned fra Geitadalstind. Herfra er det mye, ikke alltid like stabil, blokkmark i svak helling videre før en etter hvert kommer ned i terreng med mer vegetasjon. Stedvis kan det være litt sleipt og myrete i denne lien frem til en igjen møter stidelet og følger på god sti ned igjen der en kom opp.
Kart over området