Turtips


Veigdalen, Eidfjord i september


Med utsikter til bra vær noen dager bestemt jeg meg for å ta noen dager i Veigdalen på Hardangervidda. Denne nordvestlige delen av Hardangervidda har et landskap en knapt finner andre steder på vestlandet. Det skiller seg fra sentrale Hardangervidda ved å ha større topografiske forskjeller. Den lavtliggende dalbunnen i Veigdalen ligger på rundt 900 m.o.h. ved Viveli til rundt 1000 m.o.h. ved Hadlaskard turisthytte, altså en nokså flat dal, med vel en mil i luftlinje mellom disse to hyttene. Den er omgitt av store fjell med høyder opp mot 1500-1600 m på østsiden av dalen (Berakupen-Store Grananutane), og i sørvest Hårteigen på nesten 1700m. Likevel er det store formasjoner i landskapet slik at en befinner seg i et åpent og vidt landskap. Lengre oppe i vassdraget er det noe brattere med nesten 250 meters stigning de øverste halvannen mil opp mot Veigs kilder ved Nordmannslågen. Vestlandsfylkenes del av Hardangervidda har også større innslag av kambrosilurske omdannede sedimenter enn det en finner lengre øst på Hardangervidda. Skifre og kalkstein fører lokalt til rikt og variert planteliv. Med sekken full av telt, kokeutstyr, sovepose, liggeunderlag, og alt jeg trengte av mat, la jeg i vei fra parkeringsplassen nederst i Berastøldalen. Fiskeutstyr var valgt bort denne gangen til fordel for fotoutstyr, inkludert et stativ. Med varsler om stjerneklare, månefri netter ville jeg se om det lot seg gjøre å ta noen nattbilder. Jeg følger stien retning Viveli nesten til høyeste punkt der det står et ruteanvisningskilt ved en stor haug med stein som folk har bygget opp. Her tar jeg av opp til venstre på ruten mot Hedlo over Fljotdalen. Det er noen få skyer helt til å begynne med, men disse forsvinner raskt, så resten av dagen, og de to påfølgende dagene er det T-skjorte-vær.

Morenerygger StoreAlgarden

I øst kan en se front/sidemorenene på Store Algarden. Dette bildet er kraftig "innzoomet". Avstand til moreneryggene er 5-6 km


Fljotdalen

Gressletten i Fljotdalen ser nesten ut som en fotballbane, så flat og fin som den er


Litt forbi turisthytten Hedlo, ved starten av stryket ned fra det stille partiet rundt Rjotemyrane er det på tide med litt middag. Middagen er av det enkle slaget; Real Turmat oksegryte. Ikke noe gourmetmat, men likevel et fullverdig og noenlunde smakfullt måltid. Et lite tips her: i tilberedelsesanvisningen står det at maten er klar omtrent 5 minutter etter at en har helt på kokende vann. Gir du den 15 minutter i stedet er den mye bedre, og kjøttbitene er skikkelig hydrerte.

Rjoto

Flotte svaberg langs elven her nedenfor Rjotomyrane. Har en et telt som står av seg selv, og et mykt liggeunderlag kan dette "stuegolvet" være et godt teltsted


Søterot

Søeterot er en karakteristisk plante her i Veigdalen, og en finner den mange steder. Denne planten var tidliger brukt medisinsk, og det sies at den skal smake ualminnelig bittert. Snakket en stygt om planten skulle den miste sin medisinske virkning, derav det ufortjente navnet


Etter middag og kaffe bærer det videre mot Rjoto. Her på Rjotemyrane var det en beverfamilie som holdt til i vierkrattene på 1970-tallet. Fra Rjoto stiger det opp mot Hallaskarhalsen. Rett før høyeste punkt på stien over mot Hadlaskard turisthytte tar jeg av et par hundre meter nedover noen svaberg og finner meg en teltplass på en liten rygg med fin utsikt over Hallaskarmyrane. Litt mygg dukker opp i kveldingen, så kort tid etter solnedgang trekker jeg inn i teltet. Tanken er å slappe av et par timer for deretter å stå opp igjen og forsøke meg på nattfotografering. Jeg har ikke vekkerklokke med meg, men får god hjelp av en lirypestegg som kakler omkring i haugene nær teltet. Når jeg kommer ut igjen er det, selv på en månefri natt, nok lys fra stjernehimmelen til at det er mulig å gå litt omkring uten kunstig lys. Her langt fra folk er stjernehimmelen mye klarere enn der en har gatelys, og annen belysning, og en kan lett se melkeveien, stjerneskudd og passerende satelitter med det blotte øye. Kamera fanger lys over tid, og vil kunne se ting øyet ikke kan oppfatte

Melkeveien

Melkeveien over Hårteigen. Det orange lyskjæret som fremhever Hårteigen kommer trolig fra Røldal, som ligger rundt 3 mil forbi den. Lengre til høyre trolig også lys fra Odda


Etter å ha tatt noen bilder av melkeveien kikker jeg meg rundt. Legger merke til et lyst skjær på nordhimmelen. Mistenker nordlys, men det er svakt, og ikke av den vanlige grønnlige typen. Tar et par bilder, og siden kamera ser mye mer enn jeg gjør, viser bildene klart at det er nordlys, men fargene går mer i gulgrønne og magenta toner. Rundt midnatt tar styrken seg kraftig opp og nordlyset begynner å spille på himmelen. Jeg får etter hvert noen fine bilder.

Nordlys

Nordlys i Veigdalen. I venstre halvdel av bildet kan en se Karlsvognen


Neste dag er like fin som den første, så jeg inntar en rolig frokost med skiver og kokekaffe før jeg tar veien videre retning Hadlaskard turisthytte. Om jeg virker litt forvirret rundt navnet Hallaskar/Hadlaskard, så følger jeg her skrivemåte i de nyeste kartene. Eldre kart bruker konsekvent Hadlaskard, mens i nyere kart brukes denne formen kun for setrene ved turisthytten. Kartverket burde være konsekvent her, og bruke formen som brukes av lokalbefolkningen (jeg vet ikke hva som er mest brukt).

Hallaskarmyrane

Utsikt mot Hallaskarmyrane om morgenen. Hårteigen stikker opp over Skinfjell


Pytt ved Hallaskar

Pytt ved stien mellom Heimsta Hallaskar og Hadlaskard turisthytte


Bakkesøte

Bakkesøte på beitemark litt nord for Hadlaskard turisthytte. Etter en snørik vinter og kald forsommer står fjellplantene i full blomst nå i september


Veig ved Hadlaskard turisthytte

Veig ved Hadlaskard turisthytte


Ved Hadlaskard turisthytte krysser jeg Veig på hengebro og følger stien over Skinfjell retning Fagerli, som ligger ved elven Olbogo som er en sideelv til Veig.

Olbogo

Helt fra litt nedenfor Viersdalen renner Olbogo i et gjel som til slutt åpner seg opp her ved Fagerli. Dette er en fin fiskeelv, passelig stor for fluefiske, men også velegnet for annen redskap


Vatnalivatnet

Olbogo nedenfor Fagerli. I bakgrunnen ser en Vatnalivatnet


Ved Fagerli blir det middag, en hvil og sjokoladedrikk før jeg legger i vei nordover retning Nuhaugane der jeg har planlagt neste overnatting. Hele strekket fra Fagerli til jeg neste dag kommer ned til Viveli er det godt med sportegn etter elg. Veigdalen har en fast bestand av elg, et hjortedyr som ellers opptrer nokså sparsomt på vestlandet.

Obogo

Olbogo har navnet sitt på grunn av den karakteristiske 90 graders svingen (albuen). Her litt nedenfor Vatnalivatnet, ved hengebroen nedenfor svingen i elven


Vel fremme rett nord for kryssing av stien mellom Hedlo og Stavali finner jeg en fin teltplass. Teltet slås opp og jeg får i meg litt mat. Setter i gang å koke vann til en kopp kaffe.

Hårteigen

Hårteigen i kveldssol


Nuhaugane

Ved teltplassen på Nuhaugane rett før solnedgang


Litt før solnedgang stiller den lille brisen som har vært, og jeg angrer snart på hele kaffeprosjektet. Det er mye dvergbjørk her opp, så straks vinden stiller er det horder av mygg rundt meg. Det høres etter hvert nesten ut som popkorn mot hetten, så jeg tynner kaffen med kaldt vann så den kan drikkes fort, og søker deretter ly i teltet. Også i kveld har jeg selskap av en lirypestegg utenfor teltet. Neste morgen står jeg opp med solen. Det er fremdeles kjølig, så jeg får spise frokost i fred for myggen. Innen teltet er pakket ned, og jeg er klar til å legge av gårde videre, begynner den imidlertid å dukke opp igjen. Etter en kilometers gange i høyden kommer jeg frem til kanten mot Vesterlia. Ned lien og over diverse myrer er det ikke så langt til Viveli. Solen har etter hvert fjernet myggen, så det er mer behagelig her i småskogen enn jeg hadde regnet med. Litt ovenfor broen over Veig finner jeg en håndfull fine molter. Nede ved Lomatjørn bugner det av molter, men de er overmodne, bleikgule og vasne. Underlig at folk ikke har plukket noe her, men de var vel ikke forberedt på at det skulle være slik sen sesong (har tidligere funnet fine molter allerede i juli). Herfra er det omtrent en times tid tilbake til parkeringsplassen.

Lomatjørn

Lomatjørn nær Viveli


Sti i bjørkeskogen

Fin sti gjennom bjørkeskogen siste stykket ned mot parkeringsplassen


Jeg valgte å overnatte i telt på denne turen. Det gir frihet til å stoppe akkurat der en vil, men det er blir fort mye ekstra vekt om en skal ha med seg liggeunderlag, telt og kokeutstyr. For de som foretrekker lettere bør finnes det godt med overnattingsmuligheter i dette området, og en kan også legge opp til lengre dagsmarsjer om ønskelig. Gode overnattingsteder i området er privathyttene Vivelid fjellstova (www.vivelid-fjellstova.no) og Hedlo Turisthytte (www.hedlo.com), og turisforeningshyttene Hadlaskard, Torehytten, og om en vil gå lengre vestover, også Stavali.

Kart over området