Stille forsommerkveld i Veodalen
Mot Veotinden 2267m til høyre og Surtningssue 2368m til venstre
Tre reinsdyr går beitende oppover dalen på sørsiden av elven Veo. Reinsdyr er et vanlig syn her oppe, men dette er dessverre tamrein. Av Jotunheimens villrein er det kun en liten reststamme igjen. Denne er stort sett å finne lengst vest i Jotunheimen, gjerne vest for selve nasjonalparken, men også i de vestligste deler av denne.
Tamrein i Veodalen
Veotinden
På vei inn Veodalen er det en god del mogop som står i frukt. Snøen forsvant herfra for kun et par uker siden, og nå, mot slutten av juni er blomstringen over allerede. Den tidlige, og korte blomstringen til mogopen fører til at de fleste fjellvandrere går glipp av den. Her i Oppland er vi midt i kjerneområdet for mogopen, og Oppland har valgt den til fylkesblomst. Mogopen er svært lik hageplanten kubjelle, og nært beslektet med denne. Den skiller seg fra denne ved at blomsten er hvit. Etter hvert skifter den farge mot fiolett. Jeg regner med at dette skjer etter befruktning, og er en beskjed til insekter. Dette finner en også hos issoleie og hvitveis som også er i anemoneslekten. Selv om blomstringen var avsluttet i ytre deler av Veodalen kunne en finne mogop i alle stadier fra hvite blomster til frukt fra parkeringsplassen og videre innover dalen der snøen nettopp var forsvunnet, og dels ennå lå noen steder.
Ny hvit mogopblomst, og en som er på vei over i frøstadiet
Mogopen er, med sine hårete stilker og kronblader spesielt fin i motlys
Fra parkeringsplassen ved grensen til nasjonalparken er det mulig å se Glittertind i vest. Den er lett gjenkjennelig på snøfonnen på toppen som noen ganger kan rage høyere enn toppen på Galdhøpiggen.
Glittertind sett fra parkeringsplassen ved nasjonalparkgrensen i ellevetiden om kvelden
Like før en starter nedstigningen mot Randsverk igjen har en en flott utsikt østover mot hele Rondanemassivet. Her sett rett før midnatt