Tidlig på formiddagen er det kommet sol oppe i Storebotn på vestsiden av Jordalen. En ser tykke moreneavsetninger gjennomskåret av raviner(bekkedaler). I bakgrunnen ser en fjellet opp mot Sivlesnipa. Fjellet består av lyse anorthosittiske bergarter
Første delen av turen gå på traktorvei opp gjennom bjørkeskogen, og det er ganske bratt de første 200m med stigning, før det gradvis flater ut opp mot stølene der veien stopper. Nå i slutten av september er kanskje høstfargene på sitt fineste.
Veien opp gjennom bjørkeskogen
Frem mot stølene ser en at elven har gravd seg ned i tykke morenemasser. Her oppe er det litt rim i vegetasjonen nå om morgenen før solen er kommet frem. I Slettedalen er det svak stigning innover, og lettgått terreng, med kun et par litt fuktige partier. En må regne rundt en times tid på strekket inn dalen før siste stigning opp mot Slettedalstjørni.
Rundt tregrensen ser en frem mot stølene i Slettedalen. Småtrær er på vei opp her og i mesteparten av Slettedalen. Uten husdyr på beite her blir nok denne dalen snart skogkledt
Halveis inne i Slettedalen har solen kommet opp på nordsiden av dalen og helt øverst i dalen rundt titiden
Dyp "badekulp" i bekken nedenfor den siste stigningen opp mot Slettedalstjørni. Nå i slutten av september finner en fremdels rester av vinterens snø øverst i bekkens dreneringsområde, så her er det nok rimelig kaldt hele sommeren
Tilbakeblikk ned Slettedalen. Dalen er en typisk U-formet dal skapt av isens bevegelser. Isen har også lagt igjen mye morenemateriale i dalen
Innerst i Slettedalen er det en stigning opp til Slettedalstjørni som ligger på vel 1200 meters høyde. Hovedstien skal her gå på sørsiden av tjernet (høyre side). Dette skyldes nok at det ligger snø langt utover i sesongen på nordsiden, kanskje også med utrygg is på tjernet. Nå i september er snøen borte, og det er greit å passere på nordsiden. Det er også god sti videre mot Lyngskaret etter passering av uren.
Slettedalstjørni. Dette er en passelig plass for en matpause og en liten hvil. Herfra er det rundt 100 høydemeter til neste tjern, og deretter knappe 100 til, og en drøy kilometers gange før en når toppen av Bakkanosi. Den lyse uren med svært lite vegetasjon og lav viser at snøen blir liggende her mesteparten av året
Oppe i Lyngskaret ligger det en liten pytt (nettopp smeltet frem av snøen nå på høsten). På høyden rett nordvest for denne pytten er det en ansamling av bogasteller (14 stk). Slike bogasteller er halvsirkelformede murer som jegere gjemte seg bak inntil reinsdyrene var nær nok til at de kunne skytes med pil og bue. Disse var gjerne i bruk helt frem i middelalderen, men ble etter hvert utdatert da en fikk mer moderne skytevåpen. Her fra Lyngskaret og videre mot neste tjern får en etter hvert utsikt mot Skarsnosi, Skarsvotni (der Rimstigen kommer opp), Fresvikbreen, Breiskrednosi og Nærøyfjorden.
Breiskrednosi. Toppen over det bratte stupet er et annet kjent turmål og utsiktspunkt mot Nærøyfjorden. Hele det store lyse vegetasjonsfattige området i et belte bak toppen består av bergarten anorthositt som er en bergart bestående av 90-100% plagioklas-feltspat
Her passeres det øverste tjernet på vel 1300 meters høyde, Her ligger det fremdels snø fra forrige vinter. I tillegg finnes det litt rester av nysnø i skyggepartier her oppe. Denne falt for under en uke siden, men er for det meste smeltet bort
Etter passering av det siste tjernet er det en liten stigning, og deretter rundt en kilometer der en krysser en liten dal før en er borte på toppen av Bakkanosi.
Steinørken" på siste strekket mot Bakkanosi. Ser en nærmere etter finner en avblomstret issolleie og fjelltjæreblom, så noen planter klarer seg her oppe også. Bakerst ser en Fresvikbreen
Fra høyeste punktet på Bakkanosi er ikke utsikten optimal ned mot fjorden. Fortsetter en noen hundre meter til kommer en ned på kanten av stupet med flott utsikt ned mot Nærøyfjorden og Bakka, som ligger rett nedunder Bakkanosi.
Utsikt mot Nærøyfjorden. Bakka er bygden nærmest. Veien utover Nærøyfjorden stopper her. Bakka er også et av utgangspunktene for tur til Breiskrednosi, og for tur over til Breidalen i Jordalen. En følger da den gamle ferdselsveien Rimstigen opp fra Bakka
Holmo ligger vis a vis Bakka på østsiden av fjorden. Steinhaugen en ser her er en gravhaug som antas å være fra bronsealderen eller jernalderen. Det dype "hullet" som en ser i haugen vitner om at gravrøvere har vært på ferde for å sikre seg verdier fra gravhaugen
Oversikt over Holmo-området. Litt utenfor høyre bildekant ved Bleiklinden (en lind som spirer med nokså gule blader om våren) starter en gammel postvei som fortsetter gjennom Holmo-området og videre utover fjorden til gården Styvi. Det har blitt gjort en god del restaureringsarbeid på den gamle postveien
Over Vindeggi med Systraskaret mot Nisedalen på østsiden av fjorden. Det er kommet nysnø på Skammadalshøgdi
Skredrenner under Vindeggi. På ryggene mellom rennene har både løvskog og furu funnet fotfeste
Ytre del av fjorden der den møter Aurlandsfjorden. En ser bølgene etter en båt som er i ferd med å ta en høyresving rundt Beitelen og runde inn i Aurlandsfjorden. De to store grå fjellmassivene i bakgrunnen er Bleia til venstre og Grånosi til høyre. Den lyse, runde fjellknatten på venstre side av Nærøyfjorden er Svamsnosi
Mot Skarsvotni. Rimstigen kommer opp til venstre for fossen nederst i bildet. Tar en til høyre litt ovenfor nærmeste vatnet kan en komme opp på Rimstigfjellet og videre mot Breidskrednosi. Følger en videre opp vassdraget til venstre istedet kommer en opp i et skar, og derfra videre ned Breidalen til Jordalen
Vakkert parti av Slettedalselvi under returen på ettermiddagen
Høststemning langs veien ned fra stølen i Slettedalen
Denne turen tok rundt 8 timer, med god tid avsatt til spisepauser og fotografering. Det var i alt 15 personer som tok turen fra Jordalen til Bakkanosi i løpet av denne fine torsdagen. Det er nok en god del flere om en velger å legge turen til helgen. Kanskje kan det da bli vanskelig med parkering.
Kart over området