Sein vår for Bergsdalsreinen

I området Bergsdalen, Kvamskogen, Voss til Granvin finnes det en liten reinstamme. Opprinnelig har det vært villrein i dette området, men i 1840 ble det det første gang etablert et tamreinlag her. Etter en del splid ble dette nedlagt og mesteparten av dyrene felt i 1890-årene. En liten rest av dyr ble definert som statlige. Nytt tamreinlag ble opprettet i 1926 og en del dyr satt ut i 1920- og 30-årene. Reinstammen er nå på rundt 300 dyr og det felles årlig en liten kvote gjennom jakt. Stammen forvaltes stort sett som villrein (det har riktignok vært tilført noe ny tamrein for å få "nytt blod" inn i stammen), og dyrene blir hverken fanget inn eller merket slik en vanligvis gjør med tamrein. Disse dyrene synes å være adskillig mindre sky enn "ekte" villrein, som for eksempel de en finner på Hardangervidda og i Nordfjella. De trenger likevel ro, så det er viktig å ikke skremme dem unødig ved å gå for nært dem, ha løse hunder eller bråke unødig nå de er i nærheten.
2015 var et spesielt snørikt år, og det var lite varme om våren og på forsommeren. Resultatet var store snømengder i fjellet langt ut på sommeren. 2 juli tok jeg en fjelltur i området med Hamlagrøosen som utgangspunkt. På sørsiden av Hamlagrøvatnet ville det vært fullt ut mulig å stå på ski, og jeg fant også skispor fra dagen før som viste at noen benyttet seg av denne muligheten. Heldigvis var snøen så pass kompakt at det gikk greit å gå på den med fjellstøvler uten å falle gjennom.

Oppover dalen langs Nystølselvi. Til venstre ser en Geitafjellet. Midt i bildet ser en skaret på vannskillet der det bikker over i Solheimsdalen som drenerer sørover retning Øystese. Videre mot høyre ser en ryggen oppover mot Fuglafjellet

På en liten kilometers avstand blir jeg oppmerksom på en liten reinflokk som trekker oppover i terrenget. Flokken er på 22 dyr, hvorav 2 årskalver. Det er mange simler i flokken, så det burde vært flere kalver her. Den lange vinteren har nok vært tøff for flokken. Uansett er forholdene nå bra for dyrene, med god vekst på vegetasjonen. All snøen kan kanskje være en fordel nå, med minimalt med insekter og gode muligheter for dyrene til å kjøle seg ned. Vi snakker tross alt om dyr som er tilpasset et liv i høyfjellet, ofte under langt karrigere forhold enn det en finner her. Dyrene beiter seg sakte bort fra meg, mot vinden på reinsdyrs vis, og opp over en liten høyde. Med ganske frisk vind fra dyrene mot meg tenker jeg at jeg kanskje kan komme meg opp på denne høyden, og få sett dyrene på litt nærmere hold uten å forstyrre dem. Etter en liten gåtur stikker jeg spent hodet over kammen, og ganske riktig så er dyrene her ennå, og ser ut som de er tenkt å slå seg til for dagen. De fleste beiter fremdeles litt på rabbene, mens noen allerede har lagt seg ned for å hvile.

Noen av dyrene beiter fremdeles, mens andre har lagt seg ned

Reinsdyr på vei for å finne hvilested

Stadig flere dyr legger seg ned ved siden av hverandre på snøen

Til slutt ligger nesten halve flokken her

De to simlene med hver sin kalv legger seg på en haug for seg selv

Noen av dyrene foretrekker å legge seg i vegetasjonen

Jeg observerer reinens adferd en stund, inntil alle har lagt seg ned, tar noen bilder underveis, og trekker meg forsiktig tilbake, fremdeles uoppdaget av reinen