Høstur til Eiterdalen, Lindås

Denne turen går til den fraflyttede fjellgården Fosse i Eiterdalen (vanligvis bare kalt Eiterdalen). Dalen tilhørte i tidligere tider Modalen kommune, men ble senere overført til Lindås kommune. Gården ble først bosatt i 1665, men fraflyttet for rundt 100 år siden. Turen er rundt 4 km lang en vei, og en kan regne et par timer opp til gården.
Denne turen ble gjennomført 8 oktober 2017, årets første dag med frost i lavlandet etter en uvanlig mild start på høsten. Kommer en sørfra vil en like nord for Gammelsetra i Romarheimsdalen krysse de to elvene Eitra og Varmåna (trolig navn av at den ene er en kald elv og den andre en varm). Umiddelbart etter dette kan en svinge ned på en parkeringsplass på østsiden av veien (høyre side). Herfra finner en stien som går ned på myren omtrent midt på parkeringsplassen. En følger denne innover Langedalen. Flere steder ser en at stien er støttet opp med murer, men det er likevel tydelig at det er liten ferdsel her i dag. Etter lange perioder med regn er det en god del overvann på stien, og en del våte og glatte steiner og berg. Det er likevel lett å finne frem. En følger langs Varmåa innover inntil denne tar av i nordøstlig retning mot Svartevatnet. Dalen er dominert av furuskog, med et visst innslag av plantet gran, en god del eik, og noe bjørk og osp. Til slutt tar stien opp mot høyre over en rygg og ned mot Svartevatnets nordligste del. Her ser en bort mot hytten ved Svartholet. Her oppe varsler en grønnspett. En god del maurtuer skulle gi den gode levevilkår, og godt med osp, noen steder store gamle osper skulle også gi den velegnede hekkeplasser.

I halv ellevetiden er det fremdeles rim i gresset her på myrene ved Svartevatnet

Mot Svartholet

Fremme ved Svartholet krysses Varmåa et stykke ovenfor utløpet i Svartevatnet. Elven er full av gyteørret som straks vekker jaktinnstinktet. Slik gyteørret er dessverre ikke av beste kvalitet, så de får gå i fred. De er heller ikke spesielt store, men passe til å fylle stekepannen med på en fisketur i vannet. Denne nordlige delen av Svartevatnet er svært grunn, og det er trolig lettere å fiske lengre sør i vatnet. Her ved hytten er det gode sitteplasser, og et greit sted for en liten hvil.

Hytten ved Svartholet. I den lille skråningen med einstape var det bra med mus denne høstdagen

Litt etter hytten går stien opp gjennom en liten bekkedal. Helt øverst i denne vokser det en del blek piggsopp, men disse er nå "på hell", og det er bare noen få av dem som ser ut som de fremdeles er av god spisekvalitet. Etter hvert kommer en opp på en stor myr som krysses.

Den største myren på turen, med utsikt mot Ospekjerret. Også i lien lengre til høyre i bilde ser en en del osp, som i motsetning til bjørken fremdeles har beholdt en del grønnfarge. Det er nok ikke lenge før dette bladverket blir gult nå som høsten for alvor er kommet med lave nattetemperaturer

Etter kryssing av en liten skogsrygg kommer en opp på neste myr der det er et lite skogstjern.

Skogstjern på myren

Etter denne myren er det på nytt en liten bakke opp til neste myr. Denne myren er delt tvers over av et gammelt tregjerde. På toppen av dette er det montert et strømgjerde, som viser at en her har hatt et beiteområde i nyere tid, selv om det ikke ser ut som det har gått husdyr i området i år. Etter nok en liten bakke kommer en opp på to små myrer som følger tett etter hverandre. På den øverste av disse kan en høre og se Eiterdalsfossen ut til høyre. Det kan være verdt å ta en tur bortom og kikke på denne.

Eiterdalsfossen

Etter nok en liten bakke kommer en opp i Høydalen. Her oppe er det bjørkeskog som dominerer. En følger stien ned gjennom en li med bjørkeskog, krysser en liten bekk, før en tar til på den siste lille slake bakken opp mot gården. Litt oppe i lien kan en se en flott liten "badekulp" nede i Eitra. En må nok vente til litt ut på sommeren før det er brukbar temperatur her i elven. Den kommer oppe fra fjellet, og vil nok være kald inntil alt snøen er smeltet i høyden. Litt lengre oppe ser en etter hvert gården.

Høydalen er dominert av bjørkeskog

Husene på gården

Våningshuset på gården

Bygningsdetaljer

Utsikt nedover Eiterdalen fra husene. Dette er største bøen på gården

Oppover Eiterdalen sett fra gårdshusene

Når en ser hvor karrig det egentlig er her oppe på gården er det rart å tenke på at en her oppe i tillegg til en høyavling klarte å dyrke 6 tønner korn, 6 tønner poteter, og holdt liv i 1 hest, 10 kyr, 4 ungfe og 24 sauer. Det har nok vært et hardt liv, og det er nok også grunnen til at det nå er rundt hundre år siden det har bodd folk her oppe.

Kart over området