Månafossen, høyeste fossen i Rogaland


Mån. Røysen bakerst demmer Månavatnet


Engene på gården Mån


Storsteinet ur demmer Fidjavatnet

Høsttur til Mån og Fidjadalen

Det er midt i oktober i titiden om morgenen. Turen går til den fraflyttede gården Mån i Fidjadalen i Gjesdal kommune, Rogaland. Utgangspunktet for turen er Eikjeskog i Frafjord. Herfra går det en sti på hver side av elven opp mot gården Mån. Like nedenfor gården kan elven krysses på bro. Det anbefales sterkt å følge hovedstien på sørsiden av elven fordi denne gir utsikt til Månafossen som er det høyste fossefallet i Rogaland. Turen starter relativt bratt opp mot bergene med utsikt til fossen. På denne tiden av året er det litt rim og is oppover. Det er ikke stort mer enn en kilometers vei til Mån, men regn i hvert fall med en halvtime på turen, en skal ta seg tid til å nyte turen og utsikten.
Litt ovenfor fossen i nærheten av broen over elven har en god utsikt mot gården og Fidjadalen, eller Måndalen som denne nederste delen av dalen også kalles. Et stykke oppe i dalen ser en en stor steinrøys som ligger på tvers over dalen. Dette er en gammel endemorene med mye store steinblokker. Finmaterialet i denne morenen er for det meste skylt bort. Denne moreneryggen demmer opp Månavatnet.
Gården Mån er en veiløs fjellgård anlagt i middelalderen, og fraflyttet først i 1915. I de senere år har Jæren friluftsråd satt i stand det gamle våningshuset slik at det er mulig å overnatte der. Kjelleren er omgjort til en varmestue der en kan søke ly for været, og ta seg en spisepause. Mer informasjon om overnattingsmulighetene, priser og annet kan innhentes på hjemmesidene til Jæren Friluftsråd.
Å gå denne turen på denne tiden av året er en opplevelse helt ulik det den er en sommersdag. Det er skarp luft og rim i graset inntil solen får tak. Det er også en tynn ishinne på småpyttene på formiddagen. Trærne har stort sett bare litt gult løv igjen, og det er tydelig at naturen er i ferd med å forberede seg på den kommende vinteren. Litt halvfrosne men fremdeles spiselige blåbær kan finnes langs med stien. Ved den store endemorenen som demmer opp Månavatnet krysses dalen på morenen, eller steinrøysen som en like gjerne kan kalle den. Månavatnet ligger speilblankt, og med unntak av noen forskremte silender som flyr opp ved utløpet av vatnet, en og annen meis, og en gråspett som roper øverst oppe i lien, og later til å tro det er vår, er det temmelig stille i dalen.
Stien går videre gradvis oppover lien på nordvestsiden av Månavatnet, inntil en er omtrent 100 meter høyere enn vatnet. Deretter bærer det utfor igjen og fremover til Månastølen som ikke ligger så mye høyere enn Månavatnet. I dette området skal det fra tid til annen være bever, og det snakkes om en mulig lokal liten bestand. En kan finne trær som er gnagd på og også felte trær i området. Ellers finnes det mye fin gammel bjørkeskog med innslag av osp og hassel. Etter at stien har gått et stykke i skog åpner det seg igjen opp, og en står foran en ny steinrøys som ligger på tvers av hele dalen. Også denne er avsatt som en endemorene under istiden. Den er enda mer dramatisk enn den som demmer opp Månavatnet, og steinblokkene når opp i størrelse som små hus. I likhet med forrige steinrøys fungerer også denne som en demning, og demmer opp Fidjavatnet. Denne turen ble avsluttet i denne steinrøysen, men dalen videre oppover er også et godt turområde. Ovenfor Fidjavatnet ligger Fed som er en annen fraflyttet fjellgård, og fortsetter en videre kommer en etter hvert opp til turistforeningshytten på Blåfjellenden. Det skal være noe ørret i vassdraget for de som ønsker å fiske, og Månavatnet er omtalt som et brukbart fiskevatn.
En tur i dalen på denne tiden av året kan sterkt anbefales. Dalen ligger stort sett folketom, i hvert fall utenom helgene, og det er en egen ro her oppe på denne tiden.

Kart over området

Elven ovenfor fossen har mange jettegryter


Våningshuset på Mån


Månavatnet


Elven nær Månastølen