Et fint sted for campere
Etter omtrent fem hundre meter kommer en til en bratt brekke. Vel oppe bærer det utfor igjen ned til et myrlendt område, før en kommer opp til Vallatræet. Her er det gammel dyrket mark som ennå ikke har grodd igjen. Herfra og oppover retning Dalatræet er det en god del ask i skogkantene.
Ved Vallatræet har marken ennå ikke grodd igjen. Ryggen på høyre side av dalen er Hausdalsåsen
Ikke så mye lengre oppe kommer en til en bro der en krysser elven slik at en får den på venstre side. Videre oppover blir det mindre gråor, og mer bjørk. Her oppe finner en også mye rome på myrene. Dette er en giftig plante som skader beitedyr, særlig lam som utvikler en dødelig leversykdom kalt alveld. Opp mot 5000 dyr kan dø årlig av denne sykdommen på landsbasis. Rome kan også gi akutt nyreforgiftning, spesielt hos storfe og elg.
Den giftige, men flotte planten rome dominerer her på myren i midten av august
En krysser snart elven igjen på enda en bro. Helt opp til denne broen er det ørret i elven. Kanskje finner en dem et stykke lengre oppe også, men her har jeg ikke undersøkt. Det er et lite veidele etter broen. Veien videre opp Hausdalen (fremdeles farbar med traktor) går til høyre. Inn til venstre kommer en inn på Dalatræet som er et grasrikt englandskap delvis gjengrodd med gråor og ask. Hvis en vil beholde disse åpne beite og slåttelandskapene i dalen trengs det nok innsats fra en god del beitedyr, kanskje helst geiter og storfe, men det er vel neppe noen økonomi i dette, så det er vel rimelig å tro at det om noen år er skog hele veien opp dalen. Videre oppover dalen er det ikke så langt før en kommer ut av skogen, og er ved slutten av skogsbilveien. Etter ytterligere rundt 500 meter med litt einer rundt stien kommer en opp på en liten haug, og inn i åpent landskap innover i Hestabotn
Hestabotn. Etter den siste oppstigningen innerst i dalen kommer en opp på myren nedenfor Redningshytten på Gullfjellet
Innerst i Hestabotn går det noen sauer og beiter. Botnen avsluttes med en relativt bratt bakke opp til myren nedenfor Redningshytten.
Det er nok mer vanlig å komme opp til Redningshytten nordfra, fra Osevatnet, men Hausdalen er et greit alternativ.
Her oppe på myren tar en til høyre og følger vardet rute retning Gullfjellstoppen inntil en kommer opp til et lite navnløst vann. Stien går videre på venstre side av vannet, men i stedet for å runde til venstre retning Korketrekkeren forlater en her varderekken og forsetter videre sydover mot skaret. Stien over til Hausdalsåsen er stedvis godt opparbeidet, delvis med støttemurer. En alternativ rute her kan være å holde til høyre for vannet, og ta seg opp bratthenget mot Toro (hovedstien går ikke oppom toppen). Det er ikke noe særlig tegn til trafikk her på toppen, så de fleste følger nok hovedstien.
Mot Toro. Om det er noen sammenheng mellom denne toppen og suppefabrikken vet jeg ikke, men det er vel ikke usannsynlig at den ene er oppkalt etter den andre
Utsikt fra oppstigningen mot Toro tilbake mot tjernet og stien som går mot Gullfjellstoppen
Tilbakeblikk mot Hestabotn. En kan ane Redningshytten som en hvit prikk. Toro er fjellet til høyre
Veien videre nedover Hausdalsåsen er tydelig, og delvis vardet.
Fin sti nedover Hausdalsåsen. Det store fjellet bak er Svinningen. En kan også se litt av Samnangerfjorden, og i det fjerne Folgefonna, Juklavasskruna og Melderskin
Når en nærmer seg bjørkeskogen har en Brekkedalen ned til venstre og Hausdalen ned til høyre. En kan se ned på Vallatræet i Hausdalen
Når en har gått gjennom bjørkeskogen på god sti, og kommet ned til et stort kraftspenn har en to muligheter. Beste vei ned er til venstre på en skogsbilvei som en følger ned til Brekkedalen der en møter en god grusvei som en følger ned til parkeringsplassen. Alternativt tar en av på sti ned til høyre og videre utover åsen, og etter hvert ned til venstre. Denne ruten kan være litt fuktig spesielt før det begynner å bikke utfor. Stien kommer etter hvert ned i Brekkedalen et stykke lengre nede enn den alternative skogsbilveien. Har en god tid og ønsker en lengre tur kan en droppe Toro og Hausdalsåsen, og i stedet legge turen mot Brekkedalen over søre Gulfjellstoppen (også kalt Sydpolen). Der oppe er det bratt, og ikke noe sti å snakke om, så dette alternativet anbefales helst i fint vær.
Kart over området