Kikenosi markerer inngangen til Kikedalen fra nord. Bildet er tatt fra Skogaveien opp fra Holmane. Seint i oktober er det rim i graset selv på en mild dag
Ved enden av skogaveien bærer det bratt oppover gjennom bjørkeskogen på god sti til en er omtrent 460 m.o.h. før stien bikker utfor igjen nedover mot Kikedalsvatnet.
Kikedalsvatnet er grunt, og her i nordenden ved utløpet også tett bevokst med starr
Kikedalsvatnet en stille oktoberdag
Stien fortsetter på østsiden av vatnet frem mot en stor slette ovenfor vatnet. Her finner en murer etter forlengst forlatte stølshus. Selv om det ikke lenger drives noen tradisjonell stølsdrift her finnes det likevel tegn til at området fremdeles brukes til sommerbeite. Her på Samnangersiden går det både sau og storfe, og i området ved den nedlagte gården nederst på Fusasiden er det hestebeite for fjordhest om sommeren.
Ved utløpsbekken, langs vatnet, og langs elven ovenfor Kikedalsvatnet finner en hvit grus, både i terrenget og i vatnet. Dette er nok etter et kalkingsprosjekt for å forbedre forholdene for ørreten her oppe. Når det gjelder denne, så er nok problemet det samme her, som mange steder på vestlandet, en for tett bestand av småfisk. Gyteforholdene er svært gode her, men det må nok fiskes mye her for å holde fiskekvaliteten oppe. Nå i oktober er det gytetid, og selv om det er godt med fisk som piler ut fra bredden langs vatnet, og noen i utløpet, er det i elven ovenfor vatnet en ser de store mengdene, gjerne i stimer på rundt 50 fisk. En finner fisk i om lag en kilometers lengde av elven ovenfor vatnet. Til sammen er det adskillig hundre fisk å se her, men det er vel knapt noen over 200 gram. Fisket i selve vannet kan være vanskelig fordi det er grunt, men kanskje mark og dupp, eventuelt flue og dupp, er rette redskapen her. Samme kan nok brukes i nederste del av elven ovenfor vatnet. Vatnet er altså uegnet for sportsfiskere som er ute etter storfisk, men burde være ideelt om en er fornøyd med noe småfisk i steikepannen, gjerne tilberedt nytrukket på stedet.
Kikedalselva er full av gytefisk i oktober
Murer etter stølshus i Kikedalen
Fra den store sletten ved de nedlagte stølene fortsetter stien langs østsiden av dalbunnen opp til en kulp under en foss som kommer ned fra øst. Her kan en krysse over mot vestsiden av dalen men fortsatt holde langs dalbunnen et stykke til oppover. Etter hvert, før dalen blir trang, tar stien av oppover i vestskråningen, som i likhet med østskråningen består av en blanding av morenemateriale og grovere rasmateriale.
Her, litt oppe i vestsiden av dalen har en fin utsikt tilbake mot Kikedalsvatnet
Herfra er det ikke langt igjen til toppen. Litt før toppen passeres en liten pytt med en stor stein i nordenden.
Lenge ser den store steinen nord i denne pytten ut som toppen av dalen, men det er ikke mer enn rundt 100 meter igjen når en passerer pytten
Etter passering av kommunegrensen til Fusa får en fin utsikt ned den sydligste delen av Kikedalen. Her ser en ned i Gjønavatnet. En ser litt av Hardangerfjorden bak til venstre, og fjellet lengst vekke til høyre er Ulvanosi i Uskedalen
Under returen forsvinner solen i dalbunnen bak fjellene i vest allerede i tretiden om ettermiddagen, men skinner fremdeles oppe i østsiden av dalen. Det er nok adskillig flere soltimer her oppe om sommeren enn nå så sent på året.
Løsmasser i østsiden av Kikedalen. Her er mye leire, men også grovere materiale. Småbekker har gravd seg ned i løsmassene
Foss som kommer ned østsiden av Kikedalen
Tur-retur er denne turen omtrent 1 mil lang, og uten særlig vanskelig terreng. Eneste faremoment er noen bratte kanter ned mot elven på strekket mellom skogaveien og Kikedalsvatnet. I tillegg kan det være noe glatt på steinene i stien, spesielt ved fuktig vær.
Kart over området