Kunst som står igjen etter "Midnight sun festival". Bak det lille bygget til høyre for stranden ser en den store steinen kalt Heimretussen. Sett fra rett vinkel ser denne ut som et hode
Turen fra Nordlandshagen til Måstad er oppgitt til å ta to til tre timer hver vei. Har en fint vær, og god tid, kan en med fordel ta mange og lange pauser på mange fine steder underveis, og bruke dagen her ute. Når en forlater Nordlandshagen kommer en raskt over på en smal sti som går sørover et stykke oppe i skråningen. Stien er god i tørt vær, men det er bratt, og en bør ikke falle utfor her.
Tilbakeblikk mot Nordlandshagen, med den store steinen kalt Heimretussen til venstre for sandstranden. Videre nordover ser vi Mosken (øyen med to topper) og bak denne, forbi Moskenestraumen, Moskenesøy
Her ser en tydelig stien som går sørover i skråningen. Et stykke lengre sør ser en også Slettestranda, som er et flatt område med grasenger. Det store fjellet bak Slettestranda er Måstadfjellet. Vest for (til høyre for) dette kan en også ane en fjelltopp i det fjerne med en tåkedott på toppen. Dette er Røst. Når en kommer bort mot Måstadfjellet krysser en over fra vestsiden av øyen til venstre over Eidet mot østsiden før en fortsetter søsrover mot Måstad
Stien går sørover i relativt bratt terreng til en begynner å nærme seg Slettestranda. Her blir det mer steinete, og de siste hundre metrene mot Slettestranda går en på steinstrand.
Over Slettestranda har en et lettgått flatt parti på god sti
Etter Slettestranda går stien videre i overkant av steinstranden. Det er noe mer ulendt her en lengre nord. En kommer etter hvert frem mot Hundsloppan der det er en flott sandstrand og berg formet av bølgene.
Sandstranden ved Hundsloppan. Nydelig strand, men neppe noen badetemperatur
Stien fortsetter i lignende terreng videre forbi den store steinen Yttertussen, og et stykke videre til en rett før Eidet kommer inn på en slags vei igjen. Dette er samme prosjektet som veien gjennom Nordlandshagen. En bygget samtidig motsatt vei fra Måstad. Her måtte en dels sprenge veien inn i fjellsiden. Fra Eidet til Måstad er det god vei/sti av minimum et par meters bredde.
Yttertussen. Her ser en tydelig et ansikt i profil
Stien over Eidet. Her er vanskelig å se veien på grunn av alt gresset, men stien er god. Her på Eidet er det funnet hustufter fra bronsealder og tidlig jernalder. Dette viser at disse ytre øyene i Lofoten er blitt tidlig bosatt
Utsikt fra veien sør for Eidet mot Håen og lengre til høyre Nupen. Kjentfolk vil se en beskjeden redigering i bildet. Mellom de to toppene finner en Sanden, eller Puinn-Sanden som de lokale kaller den. Denne er vanskelig tilgjengelig uten båt eller lokalkunnskap
Repphellaren er en stor hule på Sanden. Det er flere huler i området, blant annet en med hulemaleri fra bronsealderen om lag 100 meter inne i hulen
Fin vei videre sørover reting Måstad som en ser i det fjerne
I bygden Måstad bodde det i sin tid opp mot 150 mennesker. Her var både butikk (nedlagt 1940) og skole (også nedlagt på førtitallet). Det ble etter hvert gitt støtte til fraflytting, og mange hus ble flyttet til andre steder på Værøy. De som står igjen brukes til feriehus. Måstadbygden drev i stor skala med sau, og i tillegg hadde de utbytte av høsting i fuglefjellet som nå er fredet. Det var spesielt lundefugl som var ettertraktet. Til fangst av denne ble en av de få norske hunderasene utviklet. Dette var lundehunden som er en liten buhundlignende spisshund på 6-7kg. Disse ble sendt inn i lundefuglens underjordiske hekkeplasser der de hentet ut fuglene. Hunden skiller seg ut ved å ha 6 tær på hver fot og den har også færre tenner enn det som er vanlig hos hunder (kanskje er dette særtrekk utviklet gjennom lang tids innavl). Lundehunden holdt på å dø ut da valpesyke herjet på Måstad og tok livet av samtlige hunder her. Det fantes da en hann og tre tisper igjen utenfor øyen. Fra disse er det avlet opp igjen en bestand som nå teller rundt 700 hunder. Da videre arbeid på veien til Måstad ikke lenger ble finansiert, og havnen ikke var egnet til moderne båter, ble stedet gradvis fraflyttet utover 1900-tallet, og etter 1974 har det ikke bodd folk fast her ute.
Mot Måstad
Vel tilbake i Nordlandshagen, med tåkedotter og fin kveldstemning