Utsikt mot Selhamarvatnet
Etter å ha fulgt anleggsveien mot Raudberg rundt en kilometer får en øye på Raudberg. Med den karakteristiske fargen skiller det seg ut fra alle andre fjell i området. Noen god sti opp fant jeg aldri, men det lar seg greit gjøre å ta seg opp det lille bratthenget opp mot første platået og deretter videre mot toppen.
Raudberget sett fra anleggsveien mot den nå nedlagte gruven der det var prøvedrift på en talkforekomst. Tunnelinngangen ble tildekket i 2002 da driften var opphørt. Det er fint ryddet opp etter driften, kanskje et eksempel til etterfølgelse. Det er nok av gamle spor etter industri som aldri har blitt ryddet opp, som andre gruver og skrekkeksempler som det havarerte bølgekraftverket i Øygarden. Avsetting av midler til slik opprydding bør kanskje være standard i konsesjonsvilkårene
Nedover elven fra Raudbergdalen rett før den renner ut i Selhamarvatnet. Det er grønt og frodig med mye myrull her nå på ettersommeren
Fremme ved enden av anleggsveien ser en lite til gruvedriften som har vært her. Tok av fra stien her og opp et lite skar mot nord og dreide etter hvert mer nordvestover og krysset T-merket sti fra Raudbergdalen mot Selhamar.
Fjælltjæreblom er en plante som trives godt i olivinstein og i bergarter som er omdannet fra dette, som serpentinitt og kleberstein
Her i øverste del av Rauberg har bergarten et utseende typisk for berg med et stort innslag av mineralet olivin.
Grønnburkne er i likhet med fjælltjæreblom en karakteristisk plante på ultramafisk berggrunn. Den kjennetegnes ved at den gjennomgående stilken som bærer bladene er grønn (ulik det en finner på de lignende bregnene brunburkne og svartburkne)
Det er forvitringsfargen som gir Raudberg navnet sitt. Slår en av et stykke kan en se at under et forvitringslag, som kan være mer enn 1cm tykk, finner en frisk bergart som er grønnlig i farge. I hele landet finner en lignende navngiving på lignende fjell, som Raudberget, Raudvatn og Rødøy, selv om fargen kanskje er like mye gul som rød
Utsikt fra Raudberg mot Raudbergvatnet. Dette er nedbørrike områder, og selv nå tidlig i august ligger det snøflekker helt ned mot 900 m.o.h.
På returen legges ruten om Gryteberg. Dette ligger rett nedenfor bratthenget ned fra topp-platået, om lag en halv kilometer lengre mot nordøst enn der det er avmerket på kartet. Her har det i gammel tid vært et grytebrudd i klebersteinsberget. I forhold til i andre bergarter er det relativt lett å bearbeide og skjære ut gryter av fjellet. Klebersteinen har også andre gode egenskaper som gjør at den egnet seg til gryter. En kunne sette den rett på ilden uten at den sprakk opp, den holdt godt på varmen, og talkmineralet gjorde innsiden av gryten glatt slik at grøt og annen mat ikke så lett brant seg fast.
Groper i Gryteberg der gryter er hogget ut
Uferdig gryteemne. Hvorfor denne gryten ikke er gjort ferdig er ikke godt å si. Kanskje hadde den ikke de kvaliteter som trengs i en god gryte. En kan for eksempel ha funnet sprekker i fjellet, eller det har ikke vært helt homogen bergart her
Kart over området
Geologisk kart viser en ekstra flekk med ultramafiske bergarter sør for hovedmassivet i Raudberg. Det er her en finner Gryteberg. De ultramafiske bergartene er fargekodet med fiolett farge. Omliggende bergart som er fargekodet grønn er fyllitter og glimmerskifer. Disse har stedvis også noe kalk. Denne bergarten har gode egenskaper for plantelivet og gir også også en høy pH, og dermed fine forhold for fisk i området.
Geologisk kart over området