Raudberg i Vik, Stølsheimen

Raudberg, litt nord for Selhamar turisthytte i Stølheimen består av en såkalt ultramafisk bergart. Mafisk er en forkortelse av magnesium og ferrum (jern). Ultramafisk bergart er altså en bergart med svært høyt innhold av disse to grunnstoffene. Typiske mineraler i en slik bergart er olivin og pyroksener. Slike bergarter er ikke stabile ved lavt trykk og temperatur, og tilgang til vann, og omdannes gradvis til andre mineraler. Typiske omdannede mineraler er serpentin (en variant av asbest er den fibrige serpentinvarianten krysotil), og ved videre omdanning kan en få dannet mineralet talk som er et svært mykt mineral (kan med letthet ripes med neglen). Talk er hovdmineral i den svært myke bergarten kleberstein. Her ved Raudberg finner en bergart i ulike grader av omdanning. Det kan se ut som omdanninging er minst i de høyestliggende deler av Raudberg, mens en finner svært omdannede bergarter lavere i terrenget, som for eksempel ved det gamle grytebruddet Gryteberg som ligger sør for topp-platået ved stien mot Selhamar. Dette berget består av kleberstein. Bergarten i Raudberg er gjerne grønnlig i farge, men i kontakt med luft og vann får en utviklet et ytre forvitringslag som har de karakteristiske gulrøde fargene som kjennetegner slikt ultramafisk fjell som ligger fremme i dagen.
Letteste vei til Raudberg finner en om en kjører inn anleggsveien vestover fra Skjelingavatnet på Vikafjellet. Det er mye snø i fjellet her, så det en må gjerne vente et godt stykke ut på sommeren før veien er farbar. Etter et par kilometer kommer en til en bom der en må betale bompenger før en kjører videre innover. For botanisk interesserte kan det være verdt å ta en stopp ved ryggen i vestkanten av Skjelingahaugen. Her krysser et lag med kalkstein veien og fortsetter oppover mot Urdeggi (Detaljer kan en finne i karttjenesten Arealis. Velg standardkart fra NGU: berggrunn-vektor). Kalkgrunnen gir innslag av blomsterplanter som trives på kalkgrunn. Veien videre er av variabel kvalitet, men med litt forsiktig kjøring kommer en seg frem med en vanlig personbil. Fremme ved stølen Bjergane kan en kjøpe fiskekort rett før broen over vassdraget som kommer ned fra Kvilesteinsvatnet om en ønsker å fiske i området. Videre kan en kjøre langs mesteparten av Kvilesteinsvatnet til en kommer til annleggsveien inn mot Raudberg som ble laget i forbindelse med en kort drift av en talkgruve under fjellet. I krysset her er det parkeringsplass til rundt 10 biler. Alternativt kan en parkere ved Bjergane og følge den gamle turstien over fjellet, og gjennom Raudbergdalen, og ta en avstikker opp på toppen fra denne dalen.

Utsikt mot Selhamarvatnet

Etter å ha fulgt anleggsveien mot Raudberg rundt en kilometer får en øye på Raudberg. Med den karakteristiske fargen skiller det seg ut fra alle andre fjell i området. Noen god sti opp fant jeg aldri, men det lar seg greit gjøre å ta seg opp det lille bratthenget opp mot første platået og deretter videre mot toppen.

Raudberget sett fra anleggsveien mot den nå nedlagte gruven der det var prøvedrift på en talkforekomst. Tunnelinngangen ble tildekket i 2002 da driften var opphørt. Det er fint ryddet opp etter driften, kanskje et eksempel til etterfølgelse. Det er nok av gamle spor etter industri som aldri har blitt ryddet opp, som andre gruver og skrekkeksempler som det havarerte bølgekraftverket i Øygarden. Avsetting av midler til slik opprydding bør kanskje være standard i konsesjonsvilkårene

Nedover elven fra Raudbergdalen rett før den renner ut i Selhamarvatnet. Det er grønt og frodig med mye myrull her nå på ettersommeren

Fremme ved enden av anleggsveien ser en lite til gruvedriften som har vært her. Tok av fra stien her og opp et lite skar mot nord og dreide etter hvert mer nordvestover og krysset T-merket sti fra Raudbergdalen mot Selhamar.

Fjælltjæreblom er en plante som trives godt i olivinstein og i bergarter som er omdannet fra dette, som serpentinitt og kleberstein

Her i øverste del av Rauberg har bergarten et utseende typisk for berg med et stort innslag av mineralet olivin.

Grønnburkne er i likhet med fjælltjæreblom en karakteristisk plante på ultramafisk berggrunn. Den kjennetegnes ved at den gjennomgående stilken som bærer bladene er grønn (ulik det en finner på de lignende bregnene brunburkne og svartburkne)

Det er forvitringsfargen som gir Raudberg navnet sitt. Slår en av et stykke kan en se at under et forvitringslag, som kan være mer enn 1cm tykk, finner en frisk bergart som er grønnlig i farge. I hele landet finner en lignende navngiving på lignende fjell, som Raudberget, Raudvatn og Rødøy, selv om fargen kanskje er like mye gul som rød

Utsikt fra Raudberg mot Raudbergvatnet. Dette er nedbørrike områder, og selv nå tidlig i august ligger det snøflekker helt ned mot 900 m.o.h.

På returen legges ruten om Gryteberg. Dette ligger rett nedenfor bratthenget ned fra topp-platået, om lag en halv kilometer lengre mot nordøst enn der det er avmerket på kartet. Her har det i gammel tid vært et grytebrudd i klebersteinsberget. I forhold til i andre bergarter er det relativt lett å bearbeide og skjære ut gryter av fjellet. Klebersteinen har også andre gode egenskaper som gjør at den egnet seg til gryter. En kunne sette den rett på ilden uten at den sprakk opp, den holdt godt på varmen, og talkmineralet gjorde innsiden av gryten glatt slik at grøt og annen mat ikke så lett brant seg fast.

Groper i Gryteberg der gryter er hogget ut

Uferdig gryteemne. Hvorfor denne gryten ikke er gjort ferdig er ikke godt å si. Kanskje hadde den ikke de kvaliteter som trengs i en god gryte. En kan for eksempel ha funnet sprekker i fjellet, eller det har ikke vært helt homogen bergart her

Kart over området

Geologisk kart viser en ekstra flekk med ultramafiske bergarter sør for hovedmassivet i Raudberg. Det er her en finner Gryteberg. De ultramafiske bergartene er fargekodet med fiolett farge. Omliggende bergart som er fargekodet grønn er fyllitter og glimmerskifer. Disse har stedvis også noe kalk. Denne bergarten har gode egenskaper for plantelivet og gir også også en høy pH, og dermed fine forhold for fisk i området.

Geologisk kart over området