Turtips
Merket løype Skiltet der en forlater skogsbilveien


Tysse Utsikt mot Tysse i Samnanger


Stien Det er god sti mot Raudvatn


Karbonat Karbonat i skiferen gir lokalt interessant planteliv


Grønn sandjeger Grønn sandjeger ved stien


Raudvatn i Samnanger



Denne turen starter ved gjenbruksstasjonen rett ovenfor Årland (Ådland) i Samnanger, retning Gullbotn. Det er omtrent 4 kilometer å gå til Raudvatn, og en har en stigning på omlag 400 meter. Det første stykket av veien går på en skogsbilvei som starter på motsatt side av hovedveien i forhold til gjenbruksstasjonen, ved en liten beitemark. Skogsbilveien stiger rundt 100 meter over et strekk på omtrent 500 meter før det flater ut. Rett etter at det flater ut treffer en på venstre side av veien skiltet som markerer starten på den gode stien mot Raudvatn.
Stien mot Raudvatn er tydelig og lett å følge. Ved myrdrag er det dels lagt ut planker/klopper, og dels er det drenert rundt stien. En tørr fin dag klarer en seg godt med joggesko på denne stien.
Stien går gjennom fin gammel furuskog med et stort innslag av døde trær, både stående og falne. Flere av de gamle furuene er også delvis hule. Dette gjelder både levende og døde trær. Dette gir gode vilkår for hulerugende fugler, og en finner blant annet toppmeis, og et stort antall svarthvit fluesnapper i området. Langs deler av stien får en virkelig følelsen av å befinne seg i en urskog.
Dette området er dominert av skifer, som stedvis inneholder en god del karbonat. I tillegg finnes det en del mindre områder med serpentinitt her. Serpentinitt er en bergart med høyt innhold av magnesium og jern, og det er lite planter som trives på dette underlaget. Noen planter som bregnen grønnburkne og blomsterplanten fjelltjæreblom kan likevel se ut til å trives på slike bergarter. Her får de i hvert fall lite konkurranse fra andre planter. Langs denne ruten kan en se to områder med slikt berg. Et av disse ser en vest for stien omtrent en kilometer før en kommer opp til Raudvatn. Det andre ligger som et område i nordenden av Raudvatn (se bilde). Det er lett å se begge områdene fordi de skiller seg ut med sine brungule forvitringsfarger og mangel på plantedekke. Det er sannsynlig at det er denne forekomsten med sin karakteristiske farge som har gitt vatnet navnet sitt. Andre områder med liknende bergarter har gitt navn som Raudberget (i Stølsheimen) og Rødøy (i Nordland). Innslaget av karbonat i skiferen gir lokalt gode forhold for planter som trenger karbonat for å trives. Langs stien kan dette spesielt observeres de siste få hundre meter før en kommer frem til Raudvatn, men det finnes også andre slike forekomster. I et lite brattheng på venstre side av stien kan en finne en rekke plantearter som trives under slike forhold. Er en tidlig ute, i april, kan en se rødsildren blomstre oppe i skrentene. Fra midten av mai begynner reinrosen, som det finnes en god del av her, å blomstre. En annen karakteristisk art er taggbregnen, som det også er en god del av her oppe. Langs den siste kilometeren av stien opp mot Rauvatnet begynner skogen å tynnes og en får etter hvert en flott utsikt mot fjellene fra Kvamskogen mot Bergsdalsfjellene. Her oppe er ringtrosten vanlig. Den kan til forveksling ligne en svarttrost, men skilles fra denne på lyden, og den karakteristiske lyse halvmånen i strupen, hvit hos hannen. Langs med stien her oppe kan en også treffe på den grønne ca. 2 centimeter store billen grønn sandjeger. Dette er en bille med store øyne og kraftige kjever, som jakter på andre insekter, hovedsakelig i grusen på stien, og på bergene langs med stien. Denne billen kan opptre ganske tallrik visse tider på av året. En soldag i begynnelsen av mai kan en vanskelig unngå å treffe på den.
Er en først kommet opp til Raudvatn, kan en også forlenge turen hvis en vil. Rett før en kommer opp til Raudvatn er det merket sti mot høyre retning Fitjavatnet. En velger denne stien hvis en vil opp på østsiden av Raudvatnet. Ønsker en å fortsette til Raudnipa som er et flott utsiktspunkt mot Vaksdal og Bruvik kan en holde videre til venstre for Raudvatn, og etter hvert følge ryggen opp mot toppen. Alternativt kan en holde høyden langs østbredden av vatnet og forsette nordover til en ser ned i fjorden.
For de som vil kombinere turen med litt fiske, finnes det en del vann her oppe med stort sett småfallen ørret. Ellers finnes det en del bær i området, spesielt blåbær og krekling. Om høsten kan en finne sopp i skogen, for eksempel blek piggsopp.

Kart over området

Benk Benk på utsiktspunkt mot Samnangerfjorden


Skogen Det er mye fin gammel skog langs ruten


Skogstjern Dette tjernet ligger litt skjult nær stien


Serpentinitt Serpentinittberg i nordenden av Raudvatn


Ringtrost Ringtrost er vanlig ved Raudvatn