Mot nord i bakkene over Goksøyr. Her ser en mot Gjøttane
Etter en grind her kan en ta nordover i relativt flatt terreng retning Gjøttane der havhestene hekker i et stup i skaret på nordsiden. Allerede når en er kommet opp første asfalterte bakkene ser en gjerne de første storjoene. Disse hekker i store deler av det store myrområdet ovenfor Goksøyr. Det er viktig at en holder seg til stiene her slik at en ikke forstyrrer i hekketiden.
Havhest ved Gjøttane
Fra Gjøttane følger en ryggen opp mot Raudetinden der en har god utsikt ned i skarveura og mot Runde fyr som nå er overtatt av Den Norske Turistforening og er en av overnattingsmulighetene på Runde. Ryggen kan videre følges opp mot Storhaugen. Hele veien opp denne eggen kan en se bra med storjo som flyr alene eller i små flokker mellom sjøen og skarveura, og hekkeplassene på Myrane.
Utsikt fra Raudetinden ned i skarveura og videre mot Runde fyr. Lengst bak til venstre ser en Rundebranden
Storjo, her på vei fra skarveura til Myrane som er det store myrområdet ovenfor Goksøyr
Ved Storhaugen har en tre veialternativer. Skal en til Runde Fyr holder en til høyre nordøst for Stormyra og bratt ned til Kvalnes der en finner fyret. Skal en til Rundebranden holder en til venstre, sørvest over ryggen til toppen. Jeg vil foreslå turen ned til utsiktspunktet på nabben vest for Storemyr. En følger da merket sti bortover i skråningen sør for Storemyr og ut på pynten, der en litt nede i skråningen finner informasjonsplakater om hva en ser. Herfra kan en se både alke, en og annen lunde og krykke, men hovedattraksjonen ved denne lokaliteten er den store havsulekolonien. En god kikkert kan komme godt med her, for selv om havsulene er store, er det langt ned til kolonien
Alke
Ser en godt etter i havsulekolonien vil en se at havsulene blant annet bruker tau og garnrester til redemateriale. Faren er nok til stede for at de kan bli sittende fast i dette avfallet. Det er en tankevekker at vi ikke klarer å rydde bedre opp i avfallet vårt. Litt til høyre i bildet fra sulekolonien ser en tydelig grønne og orange farger som illustrerer problemet. Da jeg var her var det også et par svært nærgående storjoer her, uten at de var aggressive. Det viste seg etter hvert at det lå et knust egg av alkefugl og en død halvspist lundefugl like ved stien. Det var dette som tiltrakk storjoene, som delvis opptrer som rov, og åtselfugler i tillegg til at de i likhet med tyvjoen jager andre fugler til de gulper opp maten. Selv den langt større havsulen får ikke være i fred.
Litt av havsulekolonien. Øverst og til venstre kan en også se noen par med krykkjer
En følger siden stien opp mot Rundebranden der en på sørsiden kan se noe lundefugl og alke, men også flokker med lomvi. Ser en nøye etter vil en se at en og annen lomvi er av varianten ringvi. Disse har en hvit ring rundt øyet med en liten stripe bakover. Drar en nordover i utbredelsesområdet vil en finne at andelen ringvi i lomvikoloniene øker. Her på sørsiden av Rundebranden ser en også den sørligste delen av havsulekolonien.
Lomvi nær toppen på Rundebranden
Videre går en nedover mot skaret der det skal være mulig (og lovlig) å gå ned til sjøen ved Kaldeklova, så sant en holder seg til stien. Også her kan en se noen lundefugl. Jeg har ikke selv gått ned her, men det skal være bratt med en del løs stein.
Sørøstover mot skaret ned til Kaldeklova og bak det Sandshornet over lundeura. En ser også Myrane, det store myrområdet som strekker seg nedover mot Goksøyr
En fortsetter videre på stien som følger kanten bort til nedgangen til lundeura. En kan gå litt ned i lundeura. Først må en ned en stige og deretter frem på sti ned til sperringene der en har god utsikt mot lundefuglene. Et problem her er at mange ikke respekterer sperringene. Da jeg var der var det folk som ble jaget tilbake bak sperringene fordi de satt over hullene som lundefuglene skulle inn i. Sperringene kunne vært bedre her. Noen lett henslengte tau fungerte som sperring mot nord. Her kunne nok de som har oppsynet gjort en bedre jobb. Bedre sperringer burde vært satt opp, og i tillegg burde det vært satt opp informasjonsplakat øverst på kanten før stigen ned med informasjon om bakgrunn for avsperring og anmodning om å respektere dette (ikke så lett å spille uvitende etter god info). Slik info burde i hvert fall være på norsk, engelsk, tysk og fransk på bakgrunn av den store trafikken det er her i fuglefjellet. På dagtid er storparten av lundefuglene ute til havs på matleting. De kommer gjerne inn igjen mot Runde fra sekstiden om kvelden, men flyr ofte omkring en tid før de går inn for landing i uren. Da jeg var der satt den en enslig fugl nedenfor sperringene klokken åtte. Flere og flere landet etter hvert inntil jeg forlot stedet i nitiden (skulle gjerne vært lenger, men hadde en ferge jeg skulle rekke). Lundefuglene var ikke spesielt redd folk, men når folk sitter oppå redehullene er det ikke rart de blir flygende i ring med nebbet fullt av fisk i stedet for å lande for å mate ungene. Naturfotografering kan være en flott og givende hobby, men det er viktig at vi opptrer på en måte som ikke gjør skade på naturen når vi utøver hobbyen.
Lundeura. En må ned en liten stige for å komme ned der en ser folk ytterst på skrenten. Tausperringer markerer hvor langt ned en kan gå
Lundefuglene er for de fleste hovedattraksjonen blant fuglene på Runde
Denne krabaten tok både nebb og klør til hjelp for å karre seg opp til toppen av steinen
Lundefuglen har høy sjarmfaktor
Returen til Goksøyr på merket sti ned gjennom Myrane. Selv etter ni om kvelden var her mer trafikk opp mot fuglefjellet enn folk på retur.
Kart over området