Utsikt tilbake til Fresvikåsen
Mot nordøst kan en se et lite tjern i furuskogen og bak til høyre for dette Fysseholten. Lengre bak kan en se over Aurlandsfjorden retning Frønningen, og også over Sognefjorden retning Sogndal Lufthavn. Videre oppover lien tynnes skogen og en kommer opp i et relativt fattig, steinrikt terreng. Bergarten her er anorthositt. Det er en tungtforvitrelig dypbergart som gir et skrint jordsmonn. Bergarten er lys, ofte nesten hvit. I Nærøydalen drives det steinbrudd på denne bergarten. Den har blant annet blitt brukt i asfalt for å gi lysere veibane (sikrere i mørket).
Utsikt mot Fysseholten og, på andre siden av Aurlandsfjorden, Frønningen
Ikke lenge etter, etter omtrent en times gange er en oppe ved vannskillet i Lægdaskaret. Her går en inn i Nærøyfjorden landskapsvernområde som er en del av et større område som UNESCO har definert som et verdensarvområde. Lægdaskaret ligger på rundt 930 meter over havet, og markerer grensen til Aurland kommune. Herfra bærer det slakt utfor retning stølene på Lægdene. Det har vært overskyet med en liten bris på veien opp, men nå sprekker skydekket opp litt. Det blir tid til en liten stopp på en haug med utsikt nedover dalen og skogsområdene. Her er det flott utsikt mot de mektige fjellene på andre siden av Nærøyfjorden.
Utsikt mot Grånosi og Stiganosi like etter passering Lægdaskaret
Nå er det ikke langt ned til stølen på Lægdene. Her er det folk som driver med litt vedlikehold av et av stølshusene i finværet. Furutrærne vokser til litt over stølene, men det er stort sett åpent rundt stølene. Herfra har en god utsikt nedover dalen.
Utsikt ned dalen fra stølen Lægdene
Det skal ha vært "god skog" (furuskog) i dalen ved Lægdene. Denne skogen ble hogget ut på midten av 1800-tallet. En kan fremdeles se stubber (ofte overgrodde) etter denne hogsten i størstedelen av skogen. I dag finner en fremdeles en del store gamle furuer i skogen, også døde og døende, men furuskogen domineres av adskillig yngre trær. I tillegg til furu finnes det mye bjørk i skogen, spesielt i høyereliggende deler og i sydvestlien i dalen. Dersom denne skogen får stå i fred burde det igjen kunne utvikle seg til en større "god skog" til berikelse av verdensarvområdet.
Gammel furu
En stund skinner den lave kveldsolen inn over dalen før den forsvinner bak fjellene. Flekker med solbelyst skog med en bakgrunn av fjell som ligger i skyggen gir en flott kveldstemning. Etter at solen forsvinner er det god tid til en tur nedover dalen til kanten mot Nærøyfjorden. Sekkene blir lagt igjen under en furu, og turen gå via Lomstjørni retning Krossnesholten.
Myrtjern i lav kveldsol retning Lægdafjellet
Ved Lomstjørni skal det ha vært observert hekkende storlom, men den synes ikke å være her i år. De fleste av småtjernene i skogen er svært grunne og har en tett bestand av småørret. Fisken er for liten til å vekke begeistring hos fiskeentusiaster, men bestanden er tett, og det burde være lett å skaffe seg noen småørret til steking. Det var ikke noe informasjon å se om fiske i området, men det lar seg vel gjøre å fremskaffe dette, og eventuelt fiskekort, på Skard.
Natt ved Lomtjørni
Fremme ved Krossnesholten er det utsikt ned den bratte, skogkledte lien ned i Nærøyfjorden. Vel oppe igjen i øverste delen av skogen ved sekkene har klokken allerede passert midnatt, men det er fremdeles bra lyst nå ved midtsommer. Det er litt mygg, men det er ikke meldt om noe regnvær. Overnatting blir derfor enkel i form av liggeunderlag og sovepose under åpen himmel. En myggcaps på hodet og litt myggmidler stopper forhåpentligvis mesteparten av myggen fra å komme ned i soveposen.
Utsikt oppover Steindalen med Lægdavatnet og stølen Lægdene oppe til høyre
Neste morgen bærer det bort til noen loner i elven, der det finnes en bålplass. Her blir det frokost med kaffebrygging. Kaffekokeren er litt urutinert, så det blir vel nærmest en expresso, men en "kick-start" på dagen har vel aldri skadet noen. Her er det også relativt bred og stilleflytende elv som greit lar seg vade selv om det ennå er snøsmelting i fjellet. Snødekket dominerer fremdeles over 1100 meter. Ved Lægdevatn har en strandsnipe tilhold, og litt lengre oppe i lien synger blåstrupen. Dagens mål er Svamsnosi der en har utsikt både utover fjorden og innover fjorden.
Utsikt ut Nærøryfjorden mot Beitelen og møtet med Aurlandsfjorden
Utsikten utover fjorden viser ytterste del av Nærøryfjorden ut til Beitelen og møtet med Aurlandsfjorden. På andre siden av Aurlandsfjorden kan en, litt "foran" toppen på Beitelen se et grønt område i lien. Dette er høydegården Horten, som i sin tid, på grunn av store og rike fjellbeiter, og godt jaktutbytte, var blant de rikeste gårdene i Aurland. Fra nordøstsiden av Steindalen, for eksempel fra Skomakernipa eller Krossnesholten kan en litt lengre inne i fjorden også se Nedbergo som er en annen høydegård i Aurland. Begge disse gårdene er fraflyttet. På Horten er det bare ruiner igjen, men på Nedbergo er det en del hus igjen, og det er gjort en del restaureringsarbeid på disse. Litt lengre mot sydvest på Svamsnosi er det flott utsikt innover Nærøyfjorden, og en kan blant annet se Dyrdal, og den lille stranden litt syd for Dyrdal, der det stå en del telt. Det er campene havkajakkpadlere som holder til her, og en kan også se noen kajakker på vannet. På andre siden av fjorden kan en se garden Styvi. På Styvi finner en et gardsmuseum. En kan også følge Kongevegen innover fjorden til Bleiklindi (en lind med gulere bladverk enn det som er vanlig) vis a vis Bakka. Her oppe på kanten mot fjorden vokser det noen krokete "bonsai-furuer" som ville vakt begeistring hos japanske bonsai-entusiaster.
"Bonsaifuru" på kanten av stupet med utsikt innover Nærøryfjorden retning Dyrdal og Styvi
Etter å ha forlatt Svamsnosi går veien videre oppover i terrenget langs et belte med mange småvatn. Litt nord for Arnehusholten skifter landskapet karakter. Plantedekket blir mer sammenhengende og rikere, og det er slutt på de lyse steinområdene. Dette skyldes at det går et område med gabbro oppover dalen her. Ser en på flyfoto over dette området (Norge i bilder eller atlas.no) er det lett å se hvor gabbroen er ved å se på plantedekket (fargen). Oppe i rundt 1100 meters høyde begynner det å bli en del snø, og fuglearter som snøspurv og fjellrype begynner å dukke opp. Etter en kort stopp ut på kanten mot Dyrdal, bærer det tilbake til vadestedet over elven for kaffe, mat og en liten hvil før retur til Fresvikåsen.
Kart over området